Stiftelsers sentrale samfunnsrolle

Både utdelingsstiftelser og aktivitetstiftelser i Norge skaper arbeidsplasser. En rekke aktivitetsstiftelser finnes innen ideell og frivillig sektor, mens utdelingsstiftelser støtter og samarbeider med frivillig og ideell sektor. Det er stiftelser innen offentlig sektor, utdanningsinstitusjoner og næringslivet.

Stiftelsesforeningen arbeider for at organisasjonsformen stiftelse skal bli bedre forstått i samfunnet. Sentralt er at alle stiftelser er formålsstyrt, og ingen eiere tar utbytte. Alt overskudd går til formålet og fellesskapet.

Et mål for Stiftelsesforeningen er at de politiske partiene skal skrive informert og tydelig om både alminnelige og næringsdrivende stiftelser, og om utdelings- og aktivitetsstiftelser i sine partiprogrammer, og anerkjenne den sentrale rollen stiftelser spiller på de fleste samfunnsområder, og i alle landets fylker.

Ikke minst arbeider foreningen for å skape større forståelse for den rollen stiftelsene kan spille fremover: For sivilsamfunnet, for norsk innovasjonsevne, for langsiktig norsk eierskap, norsk konkurransekraft og mer.

Ny offentlig utredning om stiftelser i samfunnet?

Med forutsigbare og gode rammevilkår, er muligheten for at både privatpersoner og virksomheter ser stiftelse som en god organisasjonsform større. Mange ønsker å bidra til bestemte formål, og til felleskapet.

Stiftelser representerer en selvstendig kraft, som kan være avgjørende for å styrke sivilsamfunnet og dets organisasjoner i møte med velferdsstatens utfordringer. Over hele det politiske spekteret går det an å se på stiftelser som den organisasjonsformen i sivilsamfunnet som styrker allmennyttige formål, enten det er forskning og utvikling, helse, klima, velferd, sikkerhet, utdanning, kunst og kultur, idrett eller annet.

Flere norske virksomheter er eid av stiftelser. Disse er gjerne samfunnsbyggere og langsiktige forvaltere av et overordnet formål – som demokrati og ytringsfrihet, forsikring, helse, sparebankdrift mv. Samtidig er vi langt unna våre skandinaviske naboland med tanke på eierstiftelser som bruker av overskuddet til allmennyttige formål, som blant andre Wallenbergstiftelserna i Sverige og Novo Nordisk Fonden og andre erhvervsdrivende fond i Danmark.

Stiftelsesforeningen mener at det trengs en gjennomgang av stiftelsers rammevilkår, for å stimulere til at flere velger stiftelse som organisasjonsform, og kanaliserer midler til allmennyttige formål.

Den sentrale rollen stiftelser spiller i dag, og kan spille i fremtiden, er bakgrunnen for at Stiftelsesforeningen ønsker en ny offentlig utredning, som tar for seg stiftelsenes rolle i dagens og fremtidens Norge.

Oppdatert stiftelseslovgivning

Stiftelsesloven er loven som regulerer stiftelser i Norge.

I 2016 kom det et forslag til ny og modernisert stiftelseslov. Stiftelseslovutvalget foreslo betydelige forenklinger, blant annet i reglene om saksbehandling ved omdanning av stiftelser. I om lag fem år lå den nye stiftelsesloven i Næringsdepartementet. I mai 2021 ble en ny utgave sendt ut på høring.

Stiftelsesforeningen arbeider aktivt for en oppdatert og moderne stiftelseslov med tydeligere rammebetingelser og større forutsigbarhet for stiftelser.

Samhandling og høringsuttalelser

Stiftelsesforeningen representerer medlemmene i saker som angår stiftelser. Vi har en rekke møter med relevante aktører for stiftelser, inkludert politiske partier, komiteer på Stortinget, departementer, direktorater, tilsyn, klagenemnd og andre aktører i offentlig sektor og næringsliv.

Vi samhandler også aktivt med andre interesseorganisasjoner, og med arbeidsgiverforeninger som organiserer stiftelser.

Les mer her om våre samarbeidspartnere.

Vi skriver høringsuttalelser i saker som er viktige for stiftelser. Våre høringsuttalelser skrives av foreningens sekretariat, i samarbeid med styret og aktuelle utvalg og kompetansenettverk i foreningen, og i dialog med aktuelle eksterne fagmiljøer.

Les mer her om våre utvalg og om våre kompetansenettverk.