En stiftelse er en organisasjonsform, og stiftelser kan opprettes når penger stilles til rådighet for et bestemt formål. Felles for alle stiftelser i Norge er at de ikke har eiere, men eies av formålet. Her finner du mer informasjon om hva en stiftelse er.
En stiftelse er et selvstendig og selveiende rettssubjekt. I Norge brukes gjerne formuleringen «en stiftelse eies av sitt formål». I Danmark, som særlig er kjent for sine «erhvervsdrivende fond», dvs. næringsdrivende stiftelser og eierstiftelser, brukes gjerne formuleringen «formålet er grunnloven».
Betegnelsen stiftelse dekker et vidt spekter av organisasjoner med ulike formål. Alle stiftelser tjener sitt formål, og ofte er dette allmennyttige formål. Stiftelsenes virksomhet kommer samfunnet og fellesskapet til gode.
Alle Norges over 6000 stiftelser eies av formålet. Alle norske stiftelser er også regulert av samme stiftelseslov.
En stiftelse opprettes ved at en formuesverdi stilles til disposisjon for formålet som beskrives i vedtektene. Stiftelsers formål er ofte langsiktig.
Stiftelser deles etter Stiftelsesloven inn i to hovedgrupper:
Alminnelige stiftelser har hovedsakelig ideelle, ikke-kommersielle, allmennyttige formål som realiseres ved utdelinger eller aktiviteter. Mange organisasjoner i frivillig og ideell sektor er stiftelser.
Næringsdrivende stiftelser har aktivitet som over tid skal skape overskudd til vedtektsbestemte formål.
Innunder disse to hovedgruppene, skiller vi gjerne enkelt forklart mellom to typer stiftelser, etter hvordan den alminnelige eller næringsdrivende stiftelsen realiserer sitt formål:
Aktivitetsstiftelser realiserer sitt formål ved for eksempel å tilby varer eller tjenester, som å drive museum, forsknings- eller helseinstitusjoner, barnehager, eiendomsvirksomhet, eller annen næringsdrivende, ideell og/eller frivillig virksomhet.
Utdelingsstiftelser realiserer sitt formål i hovedsak ved å utdele penger, slik at organisasjoner og enkeltpersoner kan realisere aktiviteter og prosjekter. Noen av utdelingsstiftelsene har åpne søknadsordninger, og noen velger egne satsinger og prosjekter ved andre prosesser. Flere utdelingsstiftelser har en kombinasjon av åpne utlysninger og egne satsinger.
Fond/legater som støtter allmennyttige formål er utdelingsstiftelser.
Det er verdt å merke seg at flere stiftelser realiserer sitt formål både gjennom utdeling og aktivitet.
Utdelingsstiftelsene kalles også gjerne filantropiske stiftelser, av ordet 'filantropi', som kommer fra gresk philantropia 'menneskekjærlighet', sammensatt av phil- og en avledning av anthropos 'menneske’.
Alle stiftelser skal ha vedtekter som angir stiftelsens navn, formål, hvordan styret dannes, og stiftelsens grunnkapital. Stiftelser skal ha statsautorisert revisor.
Alminnelige stiftelser må ha en grunnkapital på minst 100 000 kroner. Næringsdrivende stiftelser må ha en grunnkapital på minst 200 000 kroner.
Fra 1. juli 2024 må alle typer stiftelser, også fond/legater, ha ordet «stiftelse» eller forkortelsen «STI» i navnet.
Hva skiller og hva er likt mellom organisasjonsformen aksjeselskap og stiftelse? Begge har styrer som er ansvarlig for driften og at lovens krav etterfølges.
En stor forskjell er at en stiftelse ikke har eiere som kan kreve utbytte eller ta ut igjen innskutt kapital.
I en stiftelse er det heller ikke en generalforsamling som kan skifte ut styret. Hvis vedtektene ikke sier noe om valg av styremedlemmer er styret selvsupplerende.
Stiftelser har heller ikke medlemmer, slik som man har i organisasjonsformen forening. Det er også andre likheter og forskjeller mellom organisasjonsformen stiftelse og andre organisasjonsformer. Les mer om dette på siden Opprette en stiftelse.
De verdier som er tilført stiftelsen kan ikke kreves tilbake av den som har overført verdiene. På den måten blir en stiftelse mer bestandig enn et aksjeselskap hvor eierne kan ta ut kapitalen.
Det er også mer komplisert å avvikle/legge ned en stiftelse enn et aksjeselskap. I et aksjeselskap kan generalforsamlingen beslutte at selskapet avvikles. For stiftelser i Norge er det Stiftelsestilsynet som godkjenner en avvikling, hvis lovens krav er oppfylt. Les mer her om å opprette, endre og avvikle en stiftelse.
Den største er Sparebankstiftelsen DNB. Andre eksempler fra sør til nord er Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør, Sparebankstiftelsen SR-bank, Sparebankstiftelsen Hedmark, Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane, Sparebankstiftelsen 68° Nord Harstad og Sparebankstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge. Se flere sparebankstiftelser i vår medlemsoversikt.
Eksempler er Stiftelsen Norsk Folkemuseum, Nasjonalmuseet, Kunstsilo, Drammens Museum, Hardanger og Voss Museum, Nordnorsk Museum og Sør-Troms Museum. Du finner flere museer som er stiftelser i vår medlemsoversikt.
Eksempler på utdanningsinstitusjoner i Norge som er stiftelser er Handelshøyskolen BI og Høyskolen Kristiania.
Mange offentlige utdanningsinstitusjoner har også stiftelser, fond og legater som utdeler stipender og andre prosjektmidler til bestemte formål.
Flere av disse stiftelsene administreres av Unifor, forvaltningsstiftelsen for fond og legater. Du finner mer om Unifor, og alle Unifors fond og legater, i vår medlemsoversikt.
Alle stiftelser er registrert i Enhetsregisteret, i tillegg til Stiftelsesregisteret.
Næringsdrivende stiftelser skal i tillegg registreres i Foretaksregisteret.
Det er Stiftelsestilsynet som etter stiftelsesloven har ansvar for tilsyn og kontroll med alle stiftelser i Norge. Det samme gjelder behandling av søknader om registrering og endring.
Vedtak som fattes av Stiftelsestilsynet etter Stiftelsesloven kan påklages til Stiftelsesklagenemnda.
Stiftelsesklagenemnda er en uavhengig klagenemnd oppnevnt av Kulturdepartementet.
Stiftelsestilsynet er en del av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Deres oppgave er blant annet å sikre at stiftelsene tjener formålene sine, og føre tilsyn med at stiftelser i Norge forvaltes i tråd med
Tilsynet gjelder både for alminnelige stiftelser og næringsdrivende stiftelser.
Stiftelser har ikke eiere. Formålet eier stiftelsen, og stiftelser forvalter ofte betydelige midler som skal komme samfunnet og fellesskapet til gode – enten stiftelsen er utdelingsstiftelse eller aktivitetsstiftelse. Tilsynet bidrar blant annet til å
Om en stiftelse ikke følger lov og retningslinjer, kan det få alvorlige konsekvenser:
1. Tvangsmulkt og økonomiske sanksjoner
Manglende innsending av regnskap og rapporter kan føre til tvangsmulkt, som løper daglig til forholdet er rettet opp
2. Pålegg om retting
Tilsynet kan pålegge stiftelsen å rette opp ulovlige vedtak, tilbakeføre midler eller endre praksis
3. Oppheving av vedtak
Styrevedtak som bryter med lov eller vedtekter kan bli kjent ugyldige av tilsynet
4. Avsettelse av styret
Ved grovt mislighold kan Stiftelsestilsynet be domstolen avsette hele eller deler av styret
5. Oppløsning av stiftelsen
I alvorlige tilfeller – f.eks. ved ulovlig formålsendring, økonomisk misbruk eller langvarig inaktivitet – kan tilsynet fremme sak om oppløsning
For å drive stiftelsen godt, og i tråd med lover og retningslinjer, bør styret
På Stiftelsesforeningens lukkede medlemssider finner du veiledninger og maler som kan være til nytte i arbeidet.
Stiftelsestilsynet fører tilsyn med at stiftelser følger stiftelsesloven og vedtektene sine.
Sparebankstiftelser er også underlagt Stiftelsestilsynet i henhold til stiftelsesloven. I tillegg er de underlagt Finanstilsynet, fordi sparebankstiftelser etableres i forbindelse med en sammenslåing og/eller deling av en bank, og blir opprettet for å forvalte egenkapitalbevis (eierandeler av banken)
Det betyr at Finanstilsynet vurderer dem etter finansforetaksloven, særlig knyttet til eierskap og forvaltning av aksjer i bank, forsvarlig kapitalforvaltning og god virksomhetsstyring. To instanser fører altså tilsyn med sparebankstiftelser: Stiftelsestilsynet (formål og vedtektsmessig bruk av midler) og finanstilsynet (kapitalforvaltning og eierskap i finansforetak).
Alle stiftelser må rapportere:
Ekstra krav for sparebankstiftelser (til Finanstilsynet)
Hvis sparebankstiftelsen eier mer enn 10 prosent av en bank eller annet finansforetak gjelder også:
Våre medlemmer utgjør Norges største fellesskap for stiftelser. Stiftelsene finnes innen alle samfunnssektorer. De er både alminnelige og næringsdrivende, utdelingsstiftelser og aktivitetsstiftelser.
.
.
.
.
Her finner du oversikt over alle medlemmer i Stiftelsesforeningen.