Sykehusklovnene STI ble etablert i 2001 og har siden den gang arbeidet for å bidra til et mer helhetlig behandlingstilbud for barn på sykehus. I 2026 markerer stiftelsen sitt 25-årsjubileum. Gjennom profesjonell klovning bidrar Sykehusklovnene til å redusere frykt, stress og smerte hos barn og unge i en sårbar livssituasjon, og samarbeider tett med helsepersonell for å skape tryggere behandlingssituasjoner.
Hvem: Sykehusklovnene STI | Opprettet i 2001
Stiftelsestype: Aktivitetsstiftelse
Stiftelsens formål: Å opprette kontakt og gjennomføre genuine klovnemøter med barn og unge i utrednings- og behandlingsforløp, samt andre mennesker i sårbare situasjoner.
Aktuell med: Stiftelsen markerer 25-årsjubileum i 2026. Dette gjør de med økt satsing på å nå flere barn på norske sykehus, samt å videreutvikle tilbudet.
I 2025 møtte Sykehusklovnene 41 162 barn på sykehus, gjennomførte 664 hjemmebesøk til barn i palliativ behandling og var til stede under 1 932 medisinske prosedyrer.
Barn på sykehus opplever ofte angst, utrygghet og tap av kontroll. Medisinsk behandling alene ivaretar ikke hele barnets behov. Sykehusklovnene arbeider derfor i skjæringspunktet mellom kunst og helse, med mål om å styrke barnets mestring, livsglede og trygghet i møte med sykdom og behandling.
Vi jobber for at alle barn skal oppleve mer kontroll og mestring i en situasjon der mye ellers er uforutsigbart.
– Hvert år møter Sykehusklovnene mange tusen barn og unge over hele landet, på sykehus og gjennom hjemmebesøk. Vi jobber for at alle barn skal oppleve mer kontroll og mestring i en situasjon der mye ellers er uforutsigbart. Gjennom lek, fantasi og humor henter vi frem barnets friske krefter og gir en etterlengtet pustepause i en krevende hverdag, sier daglig leder Ellen Arnstad.
Sykehusklovnene møter barn og unge i alderen 0–18 år i ulike faser av sykdomsforløpet, uavhengig av diagnose eller tilstand. De er til stede på 20 sykehus over hele landet. Arbeidet er improvisasjonsbasert og tilpasses barnets behov og situasjon.
Tilbudet omfatter blant annet faste klovnedager på sykehus, støtte i krevende medisinske prosedyrer – som blodprøver, sprøyter, sårstell, undersøkelser og narkoseinnledning – hjemmebesøk til alvorlig syke barn og digitale møter for barn som ikke kan være fysisk til stede. Gjennom det palliative arbeidet reiser sykehusklovnene over hele landet for å møte barn der de er – i hjemmet, på institusjoner og i barnets hverdag i barnehage og skole.
Klovnene arbeider tett med helsepersonell, og bidrar til å avlede, trygge og styrke barnet – noe som kan gjøre behandlinger lettere å gjennomføre. De er blant annet til stede på enkelte sykehus under smertefulle behandlinger, som Botox-injeksjoner for barn med cerebral parese (CP), hvor de bidrar til redusert behov for beroligende midler og tvang. Klovnene samarbeider også med spesialiserte fagmiljøer, blant annet ved Brannskadeavdelingen på Haukeland universitetssykehus.
Forskning og erfaring viser at Sykehusklovnenes arbeid har en positiv effekt for både barn, pårørende og helsepersonell. Norske og internasjonale studier dokumenterer at sykehusklovning kan redusere angst, stress og smerte hos barn.
En norsk studie fra 2021, ledet av overlege Guro Grindheim ved Oslo universitetssykehus, viser at samarbeid mellom helsepersonell og sykehusklovner under innledning til narkose reduserer behovet for tvang. Klovnene skaper også en tryggere og mer åpen relasjon mellom pasienter og helsepersonell, noe som kan gjøre behandlingen enklere å gjennomføre.
Tilstedeværelsen påvirker også foreldre og søsken, som opplever økt trygghet og avlastning i en krevende situasjon, og gir helsepersonell bedre forutsetninger for god samhandling med barnet. Mer informasjon om studien finner du her.
Til tross for dokumentert effekt og høy etterspørsel, når Sykehusklovnene i dag kun om lag 1 av 10 barn på norske sykehus. Det betyr at mange barn fortsatt gjennomgår behandling uten dette tilbudet.
Ambisjonen er å sikre et likeverdig tilbud til alle barn på sykehus i Norge – uavhengig av bosted og behandlingssted.
Sykehusklovnene er en stiftelse som ikke mottar fast statlig støtte. Virksomheten er i all hovedsak finansiert gjennom innsamlede midler fra privatpersoner, næringsliv, organisasjoner og utdelingsstiftelser. Sykehusene betaler kun en lav egenandel for tilbudet.
Det betyr at tilbudet i stor grad er muliggjort av private givere, samtidig som det er en etablert del av tilbudet til barn ved mange sykehus. En relativt liten investering fra sykehusene gir stor verdi tilbake for barn, familier og behandlingsinstitusjonen.
Utdelingsstiftelser kan bidra til å utvide tilbudet slik at flere barn får møte Sykehusklovnene, samt videreutvikle nye tilbud og styrke forskning og dokumentasjon av effekt.
– Vi ønsker å samarbeide med flere utdelingsstiftelser, organisasjoner og forskningsmiljøer for å nå flere barn og utvikle tilbudet videre. Vi inviterer gjerne til dialog og samarbeid, sier daglig leder Ellen Arnstad.
Sykehusklovnene STI ønsker også å være et aktivt medlem av Stiftelsesforeningen, og bidra med erfaring, samarbeid og faglig sparring. Ta gjerne kontakt!
Historien til Sykehusklovnene startet i 1999, da Siv Øvsthus begynte med helsefremmende klovning på Haukeland sykehus. To år senere, i 2001, startet skuespiller Tove Karoliussen med klovning på Ullevål sykehus. Dette la grunnlaget for Sykehusklovnene, som ble opprettet i 2001, men formelt etablert i 2008. I 2014 ble all sykehusklovning for barn i Norge samlet under organisasjonen.
I dag består Sykehusklovnene av 50 profesjonelle scenekunstnere med spesialisering i sykehusklovning. De er til stede på 20 sykehus over hele landet.
Les mer om Sykehusklovnene STI og deres øvrige aktiviteter på stiftelsens egne nettsider.
– I stedet for å gå inn i en diskusjon med meg, om forskningsresultater og ulike tolkninger av dem, opplevde jeg at det fra det mektigste hold i det norske samfunnet ble brukt særdeles ufine metoder for å så tvil om min kompetanse og kunnskap. De store mediene i Norge spilte på lag med makta, sa historiker og Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage i sin tale under utdelingen av Fritt Ords Pris 2026.
Amediastiftelsen er en selvstendig og uavhengig stiftelse som eier mediekonsernet Amedia, Norges største avisutgiver. Stiftelsen arbeider for demokrati, ytringsfrihet og avisenes posisjon i samfunnet. Amediastiftelsen kan bruke av sitt overskudd til å gi bidrag til allmennyttige formål.
Camphill-landsbyene i Norge er integrerte levefellesskap for og med mennesker med ulik grad av utviklingshemming. Camphill-bevegelsen ble startet i 1940 i Camphill, en landeiendom ved Aberdeen i Skottland. Her grunnla en gruppe krigsflyktninger, med den østerrikske legen Karl König i spissen, en skole for barn med spesielle behov for omsorg og undervisning. Da barna var ferdige med skolegangen, ble den første Camphill-landsbyen opprettet.