Nordenfjelske Bykreditts Stiftelse støtter allmennyttige tiltak fra Romsdalsfjorden til Kirkenes. Stiftelsen jobber for at alle skal kunne ha en meningsfull fritid – uansett alder, kjønn, økonomi, bakgrunn eller funksjonsevne. Den frivillige dugnadsånden står sentralt i mange av tiltakene stiftelsen støtter. Sammen med lag og foreninger og frivillige i Nord-Norge, Trøndelag, Nordmøre og Romsdal bidrar stiftelsen til å skaper gode lokalsamfunn.
Hvem: Nordenfjelske Bykreditts Stiftelse | Opprettet i 2001
Stiftelsestype: Utdelingsstiftelse
Stiftelsens formål: Stiftelsen har som formål å støtte sosiale, kulturelle eller andre allmennyttige formål i Nord-Norge, Trøndelag, Nordmøre og Romsdal.
Aktuell med: Har 25-årsjubileum i år, og markerer dette med en jubileumsbok som forteller historien om låntakerforeningen Nordenfjelske Bykredittforening, etablert i 1907, og stiftelsen som ble opprettet i 2001. Stiftelsen deler ut støtte til allmennyttige tiltak fire ganger i året.
Nordenfjelske Bykreditts Stiftelse ble opprettet i 2001, og feirer i år 25 år. Stiftelsen prioriterer søknader innen kultur, sosial inkludering, friluftsliv og fysisk aktivitet og kunnskapsformidling.
De senere årene har stiftelsen støttet alt fra sykkelpark for alle i Harstad, restaurering av prestegårdslåven i Melhus og ambulanse til Trondheim Røde Kors, til midnattssoltrapp i Troms og belysning i Nidarosdomen.
Stiftelsen støtter gjerne tiltak der mange er involvert, både for finansiering og for realisering. Midnattsoltrappa er et slikt tiltak. Seks foreninger har gått sammen for å bygge en 2117 trinn lang trapp i Spansdalen i Lavangen kommune i Troms. Målet med Midnattsoltrappa er at den skal bidra til bedre folkehelse ved å få flere folk i aktivitet og ut i naturen.
Lavangen er, med sin vakre natur, en skattkiste for både lokale og tilreisende. Her er fjelltoppene alltid nære og innbydende. Selv om Lavangen huser under 1000 innbyggere, er det stor aktivitet og dugnadsvilje – og for å gjennomføre prosjektet slo seks lokale idrettslag og grendelag kreftene sine sammen. Med hver sin representant i styret, dannet de Samvirket Midnattssoltrappa SA.
I juli 2023 sto Midnattssoltrappa ferdig ved foten av mektige Spanstind. 2117 trinn og gangbaner slynger seg oppover fjellsiden opp til toppen mot det imponerende 350 meter lange fossefallet i Henrikkafossen. Midnattsoltrappa er bygget i tre, og er for det meste bygget over vegetasjonen, noe som reduserer slitasjen i naturen. Traseen er en sammenhengende kombinasjon av trapper, klopper og gangstier. Trappen er bred og har gelender på begge sider, noe som sikrer trygg ferdsel og gjør at tilbudet kan benyttes av folk i alle aldre.
Den 388 høydemeter lange trappen gir en flott turopplevelse. Underveis har man fantastisk utsikt over Lavangsfjorden og den 8 kilometer lange Spansdalen (samisk: Ruŋgu) – et spektakulært syn med sine bratte fjellsider kombinert med vill skog og grønne enger nederst i dalen.
Midnattsoltrappa bidrar med å tilrettelegge et vakkert naturområde for flere. Det blir lettere og tryggere å nå toppen for både små og store friluftsentusiaster, og gleden ved naturopplevelsene kan deles av flere.
Siden trappa åpnet i 2023, har over 10 000 tatt turen til topps. Midnattsoltrappa er tilgjengelig for alle, åpen hele tiden og gratis å benytte.
Nidarosdomen er Norges nasjonalhelligdom – et rikt utsmykket gotisk mesterverk som mange har et nært forhold til. Samtidig har den også vært kjent som «den mørke katedralen» på grunn av de dårlige lysforholdene.
Det tilnavnet kan den nå slippe. Etter flere år med utredninger, planlegging og finansiering, fikk Nidarosdomen i 2020 på plass 1700 nye lyspunkter som løfter kirkerommet, setter stemningen og får fram detaljer som har vært skjult i århundrer.
I tillegg gjør den nye belysningen det langt enklere å lyssette alt fra vanlige gudstjenester og vielser til konserter og TV-sendinger.
– Folk hever blikket på en annen måte enn før, de stopper opp og tar inn over seg detaljrikdommen, sier Vegard Naustdal i Nidaros domkirkes sokn.
Nordenfjelske Bykreditts Stiftelse har røtter tilbake til 1. juli 1907. Da ble Nordenfjelske Bykredittforening startet for å gi boliglån til folk i byer og tettsteder fra Molde i sør til Kirkenes i nord.
Sammen med Østenfjelske Bykredittforening og Vestenfjelske Bykredittforening var dette de tre første kredittforeningene i Norge. I en kredittforening går låntakere sammen med sikte på å oppnå bedre vilkår på boliglån enn de kan få hver for seg. Kredittforeningene skaffet penger ved å selge obligasjoner. Pengene ble deretter lånt ut til medlemmene mot sikkerhet i eiendommene deres.
Nordenfjelske Bykredittforening hadde hovedkontor i Trondheim og styrte utlånsvirksomheten derfra. Foreningen hadde også representanter flere steder i landsdelen, i Molde, Kristiansund, Levanger, Steinkjer, Namsos, Bodø, Narvik, Svolvær, Harstad, Tromsø og Hammerfest. Mange av distriktsrepresentantene var lokale advokater.
Innlånsvirksomheten ble drevet i fellesskap mellom de tre nevnte bykredittforeningene. I 1986 sprakk imidlertid dette innlånssamarbeidet som følge av uenighet om kredittrisikoen ved utlån.
Nordenfjelske Bykredittforening valgte da å gå inn i et tett samarbeid med Bolig- og Næringskreditt i Trondheim. Bolig- og Næringskreditt fikk bankkonsesjon i 1991 og skiftet navn til BN bank i 1992. Etter dette besto virksomheten til Nordenfjelske Bykredittforening hovedsakelig av å følge opp lån som allerede var gitt, fram til de ble tilbakebetalt.
En kredittforening har ingen eiere. Da det ikke lenger var aktivitet igjen i Nordenfjelske Bykredittforening, bestemte styret at egenkapitalen skulle brukes til å opprette en stiftelse. Nordenfjelske Bykreditts Stiftelse som viderefører kapitalen i kredittforeningen, ble etablert 31. januar 2001. Stiftelsen støtter allmennyttige formål i det som var det geografiske nedslagsfeltet til Nordenfjelske Bykreditt.
ArkiVest er en Bergens-basert stiftelse som jobber for å sikre og tilgjengeliggjøre arkiver fra privat virksomhet, organisasjoner og enkeltpersoner i Vestland – for framtidig forskning, dokumentasjon og formidling. Stiftelsen tilbyr trygg oppbevaring, systematisering, digitalisering og formidling av historiske ressurser.
– Det er stor bredde i formålene til våre 20 nye medlemsstiftelser første halvår 2026, sier Karianne Bjellås Gilje, daglig leder i Stiftelsesforeningen. – Vi er svært takknemlige for at stadig nye stiftelser ser verdien av et stiftelsesfellesskap, og vil bidra til å synliggjøre og øke forståelsen for norske stiftelsers store samfunnsbidrag, og arbeide for gode og forutsigbare rammevilkår.
Skal du til Arendalsuka? Da har du en rekke muligheter til å møte flere av Stiftelsesforeningens medlemsstiftelser. Her finner du oversikten fra alle medlemsstiftelser som har sendt oss informasjon om sine arrangementer i Arendal i uka 10.–14. august 2026.