Fagsjef Jan-Ole Hesselberg (foto i faksimile nedenfor) i Stiftelsen Dam er blant de som intervjues i Khrono om søknader og KI.
– Stiftelsen Dam har hatt vekst i søknader de senere årene, men den startet før kunstig intelligens (KI) ble allment tilgjengelig, og den har flatet ut i år, sier Jan-Ole Hesselberg til Khrono.
– Antall søknader gikk fra 2194 i 2023 til 2641 i 2024 og 3049 i 2025, en økning på 39 prosent på to år. Veksten kom i de to programmene med lavest terskel, Ekspress og Helse. Så langt i 2026 ligger vi litt lavere enn i fjor: Ekspress og Helse er ned fem prosent mot samme periode, sier Hesselberg.
Hard begrensing på antall tegn
Han forteller også at i programmet Forskning har de innført en begrensning på hvor mange søknader hver organisasjon kan sende og derfor har antallet prekvalifiseringssøknader falt fra 416 til 273.
– Jeg vil være forsiktig med å koble veksten til KI. Vi la om programstrukturen i 2022, og Helse og Utvikling er relativt nye programmer som fortsatt vokser, sier Hesselberg.
Hesselberg forteller at de har prøvd å måle om man ser mer bruk av KI i søknadene, men at de ser liten endring.
– Skjemaene våre har harde tegngrenser per felt, i Helse 1300 tegn på bakgrunn, 2000 på aktiviteter og 1800 på effekt. Gjennomsnittlig tekstlengde har stått nærmest stille fra 2022 til 2026, og andelen søkere som bruker opp nesten hele tegnbudsjettet ligger stabilt rundt 61 til 68 prosent. Tegngrensene er nok en viktig del av forklaringen. Hos oss er det rett og slett ikke plass til KI-generert utfylling på samme måte som i lange søknader, sier Hesselberg.
Likere karakterer på søknadene
Likevel sier ha at han også har funn som peker i retning av de utfordringer Forskningsrådet beskriver.
– Spredningen i karakterer mellom søknader er blitt litt mindre. Standardavviket i Ekspress har gått fra 0,80 i 2022 til 0,67 i 2026, i Helse fra 0,66 til 0,58. Søknadene ligger altså noe tettere i karakter. Men vi har ikke undersøkt årsaken, og flere ting endret seg samtidig, blant annet at vi driver systematisk opplæring av fagutvalgene. Jeg vil ikke tolke dette som en KI-effekt uten mer analyse, sier Hesselberg.
Han forteller at i mai og juni spurte de fagutvalgene i Helse og Ekspress om KI for første gang. 32 av 42 aktive medlemmer svarte.
– 84 prosent bruker aldri KI i vurderingsarbeidet selv. På påstanden om at KI har gjort det vanskeligere å skille mellom søknadene, er de delt: en tredjedel er enige, halvparten er nøytrale, resten uenige, og åtte svarte «vet ikke». Snittet er 3,17 på en skala fra 1 til 5. Det er ikke noe tydelig signal om at dette er blitt et problem hos oss, sier Hesselberg.
– Bør oppgi om KI er brukt
Hesselberg sier at det klareste signalet fra denne undersøkelsen handlet om noe annet:
– 69 prosent mener søkere bør oppgi om de har brukt KI i søknaden. Om det i seg selv er greit at søkere bruker KI, er de derimot splittet, 48 prosent enige og 39 prosent uenige. Og 61 prosent mener Dam bør utforske KI som beslutningsstøtte i søknadsbehandlingen, sier Hesselberg.
Han legger til at dette kommer med et viktig forbehold: Svarene gjelder programmene Helse og Ekspress, ikke forskningsprogrammet.
– Det er nettopp i forskningssøknader problemstillingen Forskningsrådet peker på er mest aktuell, og der har vi ikke spurt ennå, sier Hesselberg.
Konferanse om ansvarlig KI for stiftelser
– Medlemsstiftelsene våre orienterer oss i samtaler, for eksempel nylig under Arendalsuka, om at flere søknader synes å være KI-genererte, eller i alle fall utformet med utstrakt bruk av KI, sier, sier Karianne Bjellås Gilje, daglig leder i Stiftelsesforeningen til Khrono.
– Vi skal i høst, på vår årlige konferanse i forbindelse med markeringen av Den europeiske stiftelsesdagen, sette søkelys på nettopp dette, og blant annet høre fra stiftelser som nå har utarbeidet retningslinjer for bruk av KI, og utarbeidet ulike former for selvrapportering fra søkere om hvordan de har anvendt KI i søknaden.
Bjellås Gilje legger til at de i foreningen følger dette tett, og at en av de viktigste sakene for dem nettopp er å tilrettelegge for erfaringsdeling mellom medlemsstiftelser, og kompetanseutvikling også på dette området.
— Har man blant stiftelsene diskutert om man skal innføre tiltak og i så fall hvilke løsninger har man diskutert?
– Foreningens erfaring er at ansvarlig bruk av KI diskuteres hos alle våre medlemsstiftelser, sier Bjellås Gilje, og legger til:
– Noen har kommet lenger i diskusjonen og utarbeidingen av retningslinjer og tiltak enn andre. Hvordan dette drøftes i akademiske institusjoner, for eksempel knyttet til selvrapporteringsskjema om hvilke former for KI som er brukt i en tekst, er blant det som drøftes også i utdelingsstiftelser som mottar søknader.
Les hele artikkelen i Khrono her.
Les flere artikler i Khrono om samme tema her.
