16. september arrangerte Stiftelsesforeningen seminaret «Kapitalforvaltning og virksomhetsstyring i stiftelser» på Høyskolen Kristiania, i samarbeid med forskningsnettverket «Stiftelser og samfunn». Stiftelser i Norge forvalter store verdier. Det er organisasjoner som eier seg selv og styres etter et overordnet formål. Det stiller krav til både styrene, virksomhetsstyringen og måten kapitalen forvaltes på.
Dette var utgangspunktet da Stiftelsesforeningen og Høyskolen Kristiania inviterer til seminar om kapitalforvaltning og virksomhetsstyring. Seminaret ble arrangert i samarbeid med Kristianias forskningsnettverk for stiftelser og samfunn og samlet representanter fra stiftelsessektoren, forskningsmiljøer og kapitalforvaltning.
– Det er særs hyggelig for meg å være vertskap denne dagen, sier rektor og administrerende direktør ved Høyskolen Kristiania, Solfrid Lind.
Hun var med å etablere foreningen i 2003, og var styremedlem i flere år.
– Formålet var å profesjonalisere arbeidet knyttet til stiftelser i Norge, samt deres rammebetingelser, sier Lind.
– Kristiania feirer i år 50 år som stiftelse, og vår jobb som ledelse er først og fremst å levere på stifters intensjon som er formålet vårt.
I juni 2026 startet forskningsprosjektet «Styrearbeid og virksomhetsstyring i norske stiftelser» hvor høyskolelektor Olav Rune Øverland er kontaktperson, og førsteamanuensis Birthe Kåfjord Lange er faglig ansvarlig. Både Stiftelsesforeningen og Styreakademiet er samarbeidspartnere.
99 medlemsstiftelser i Stiftelsesforneingen svarte på en spørreundersøkelse, og Birthe Kåfjord Lange la frem foreløpige funn under seminaret.
Forskningsprosjektet er en empirisk undersøkelse av styrets og ledelsens felles forståelse av formål, styringsstruktur og samhandling i stiftelsene.
Det første Lange trakk frem er at formålet er tydelig.
– Når vi spør om stiftelsens formål og styrets felles fortolkning av formålet, får vi 4,70 av 5. Det er faktisk det høyeste enkeltresultatet i hele undersøkelsen, sa Lange.
– Norske stiftelsesstyrer ser ut til å ha en sterk felles forståelse av hva stiftelsen er satt til å gjøre. Men så skjer det noe interessant når vi beveger oss fra hva skal vi oppnå, til hvordan skal vi styre oss selv for å gjøre det på best mulig måte. Da faller skårene. Særlig to ting skiller seg ut:
– Så det første hovedbildet vårt er at formålet er sterkt forankret. Den systematiske utviklingen av styringen mot målet fremstår svakere, sa Lange.
– Når vi ser på de høyeste og laveste skårene samlet, trer det fram et interessant mønster. Det respondentene vurderer sterkest, er etterlevelse av vedtekter, formål og styrende dokumenter. Dette får hele 4,65 av 5.
I tillegg ser vi svært høye skårer på tillitsbasert dialog og samhandling, og på styring og ledelse som skaper oppslutning.
Dette tyder på at stiftelsene opplever seg som godt forankret, med tydelige spilleregler og et godt samarbeidsklima, sa Lange.
– Samtidig ser vi at de laveste skårene kommer på områder som handler om å undersøke og utvikle egen praksis.
Systematisk evaluering av styring og ledelse skårer 3,55, mens planmessig utvikling av styret og daglig leder skårer 3,43.
Det kan se ut som om mange stiftelser er gode til å forvalte og følge opp det etablerte, men i noe mindre grad arbeider systematisk med å stille spørsmål ved egen praksis, sa Lange.
– Kort sagt: Vi finner styrer som ser ut til å være sterke på drift, etterlevelse og samarbeid, men som i mindre grad bruker systematiske prosesser for læring og utvikling, sa Lange.
Funnene vil nå analyseres videre, og det vil gjøres dybdeintervjuer med utvalgte stiftelser.
Norge har om lag 6 000 registrerte stiftelser. Oslo Economics gjennomførte en kartlegging i 2023 på oppdrag fra Lotteri- og stiftelsestilsynet og dokumenterte for første gang stiftelsessektorens samlede verdibidrag.
Stiftelser og selskaper de eier skaper verdier for tilsvarende 58,4 milliarder kroner årlig – om lag 1,4 prosent av BNP. Dette er på nivå med Stortingets samlede bevilgning til høyere utdanning og forskning. Nesten 54 000 årsverk, nærmere to prosent av norsk arbeidsstyrke, arbeider for en stiftelse.
– Stiftelser i Norge gir et betydelig bidrag til det norske samfunnet. Det store bidraget som stiftelsene står for kan gjerne bli mer allment kjent og anerkjent, sier rektor ved Høyskolen Kristiania, Solfrid Lind.
Sparebankstiftelsen Sparebanken Norge, Vest er selv en stiftelse, og har finansiert forskningsprosjektet som ledes av Øverland og Lange med 601 400 kroner.
Forskningen vil gi ny kunnskap om hva som kjennetegner velfungerende styring i norske stiftelser. Resultatene blir publisert åpent og formidles aktivt til sektoren.
Stiftelser er selvstendige rettssubjekter som styres og «eies» av sitt formål. Det er en ideell organiseringsform hvor man ikke tar utbytte, og hvor virksomheten hele tiden styres etter hvordan den best mulig oppnår sine formål.
Styreformen betyr at styret og ledelsens evne til å ivareta og realisere formålet blir sentralt. De trenger en felles forståelse av formål, styringsstruktur og sentrale prosesser.
Forskningsprosjektet startet våren 2026 med en undersøkelse om styrearbeid og virksomhetsstyring som gikk til medlemmene av Stiftelsesforeningen.
I neste del av prosjektet skal forskerne gå mer i dybden og intervjue styreledere, daglige ledere og administrativt ansatte.
Slik forskning på styrer, ledelse og stiftelser vil kunne være direkte relevant for samarbeid, rolleforståelse og måloppnåelse i praksis. Målet er å se på hvilke faktorer som fremmer og hemmer god virksomhetsstyring i stiftelsene.
Forskerne ved Kristiania mottar gjerne henvendelser, spørsmål og innspill underveis i prosjektet.
Les mer i artikkel på Kristianias nettsider her.
I tillegg til foreløpige funn fra undersøkelsen, var andre tema blant annet likheter og forskjeller mellom forvaltningen i en pensjonskasse og en stiftelse, konkrete verktøy for styret angående ESG/bærekraft, og aktiv forvaltning på Oslo Børs. Fagfolk fra Storebrand Asset Management, Forvaltningsstiftelsen UNIFOR, Gabler Investment, Industrifinans Kapitalforvaltning og Formue bidro sammen med fagmiljøet ved Kristiania.
Stiftelsen SOR jobber for gode levekår, økt kompetanse og styrkede menneskerettigheter for personer med utviklingshemming. SOR har i over 70 år arbeidet for bedre levekår og styrkede menneskerettigheter for personer med utviklingshemming.
Sparebankstiftelsen Skagerrak ble etablert i desember 2022. Med sitt utspring fra Skagerrak Sparebank er stiftelsens primære handlingsområde i Kragerø og Bamble. Stiftelsen tildeler støtte til samfunnsnyttige prosjekter i nærområdet, og bidrar til å skape handlingsrom for frivilligheten i sitt lokalmiljø.
SpareBank 1 Stiftelsen BV ble etablert i 2017 og er en sentral samfunnsaktør i Buskerud og Vestfold, med Kongsberg og Sandefjord som primærområder. I 2025 delte stiftelsen ut om lag 175 millioner kroner med hovedvekt på prosjekter som kommer barn og unge tilgode. Stiftelsen arbeider nå for å gjøre satsingen «For Alle» kjent i sitt geografiske nedslagsfelt, slik at flere barn og unge får mulighet til å delta og oppleve tilhørighet.