Den 13. september 1277 satte kong Magnus Lagabøter sitt segl under et dokument som gav tomt til et hospital for fattige menn. Men da var hospitalet allerede reist – erkebiskop Jon Raude hadde satt i gang byggingen uten å vente på kongens samtykke.
Hospitalet ligger fremdeles på samme sted som da det ble grunnlagt, på Vollene utenfor middelalderbyen Nidaros, i området som senere fikk navnet Hospitalsløkkan i Trondheim.
En liter hjemmebrygget øl om dagen
Slik begynte historien om et sted der nestekjærlighet og fellesskap har vært bærebjelkene gjennom århundrer. Her fikk fattige og syke pleie, trygghet, daglige bønner og regelmessige måltider og, som datidens skikker tilsa, en liter hjemmebrygget øl om dagen. Hospitalet levde av jordegods, testamentariske gaver og almisser, og det ble et symbol på omsorg i en tid da livet ofte var kort og hardt.
Gjennom århundrene har Hospitalet vært gjennom både vanskelige og gode tider. På 1600-tallet vokste antallet pleietrengende, og under driftige forstandere som Bernt og Margrete Brunsmann opplevde stiftelsen en ny blomstring. På 1700-tallet fikk Hospitalet sin egen sinnssykeavdeling, og i 1705 ble den vakre åttekantede Hospitalskirken reist.
Hospitalskirke og eldreomsorg – modell for andre
Hospitalskirken til Stiftelsen Trondhjems Hospital er den eldste åttekantede kirken i Norge. Den har senere vært modell for mer enn seksti andre kirker i landet.
Hospitalskirken står fortsatt i dag, og er i aktiv bruk. Den minner alle som deltar i aktivitetene i kirken om kontinuiteten mellom fortidens omsorg og dagens fellesskap.