Stiftelsen Dam er en sentral utdelingsstiftelse innen helse og forskning, og støtter prosjekter som skal gi bedre helse gjennom deltakelse, aktivitet og mestring for folk i Norge. Siden 1993 har Dam delt ut nesten sju milliarder kroner til helsefrivilligheten. Stiftelsen har nylig skjerpet kravene om publisering av forskningsresultater fra prosjekter som har fått tildelt midler.
Hvem: Stiftelsen Dam | Opprettet i 1993
Stiftelsestype: Utdelingsstiftelse
Stiftelsens formål: Stiftelsen Dams formål er å støtte helseprosjekter og helseforskning gjennom frivillige organisasjoner i Norge.
Aktuell med: Har nylig skjerpet kravene om publisering av forskningsresultater fra prosjekter som har fått tildelt midler. Les egen sak om dette her. Er en sentral aktør i stiftelsesfeltet i arbeidet med god søknadsbehandling, og stiftelsenes eget ansvar for åpenhet. Lanserer også i mars 2026 resultatene etter et år med sosial bærekraft-måling, og ønsker å bidra til et felles språk for hva sosial bærekraft er, og som gjør det mulig å si noe om verdien i prosjektene.
Stiftelsen Dam er en av Norsk Tippings overskuddsmottakere, og mottar 6,4 prosent av overskuddet til spillselskapet. I 2025 utgjorde det over 450 millioner kroner, som fordeles til frivillige helse- og rehabiliteringsorganisasjoner.
– Vår visjon er å bidra til bedre helse og livskvalitet for alle som bor i Norge. Vårt er å lage forutsigbare og kvalitetssikrede søknadsprosesser som sikrer at midlene går dit behovene er størst. I Dam jobber vi systematisk for å bedre kvaliteten på beslutningene våre. Vi forsker på tildelingene våre, tester ut nye løsninger og dokumenterer funnene, slik at kan ta kunnskapen i bruk. Det er jeg stolt over, sier generalsekretær Hans Christian Lillehagen.
Stiftelsen Dam har fire ulike programmer:
Stiftelsens historie starter i 1989. Da gikk Kreftforeningen, Norges Blindeforbund og Nasjonalforeningen for folkehelsen sammen om å utvikle et nytt landsomfattende tv-spill, der overskuddet skulle tilfalle frivillige helse- og rehabiliteringsorganisasjoner.
9. mars 1993 etablerte de stiftelsen, som den gang het «Stiftelsen Helse og Rehabilitering». Tre år senere inngikk stiftelsen en avtale med Norsk Tipping om utvikling, drift og markedsføring av det nye spillet, som fikk navnet Extra. 28. september 1996 ble spillet lansert på Nrk – og ble en umiddelbar suksess. Den første tildelingen kom i 1997, da vel 129 millioner kroner ble delt ut til 420 prosjekter. 1. januar 2016 ble Extra-spillet overdratt Norsk Tipping, og etter dette mottar stiftelsen en prosentandel av det totale overskuddet til Norsk Tipping.
– Vår kjerneoppgave er å sikre rettferdig og forutsigbar søknadsbehandling, der søkerne skal være trygge på at pengene fordeles på best mulig måte, sier generalsekretær Hans Christian Lillehagen.
For å sikre god søknadsbehandling gjennomfører Stiftelsen Dam egne forskningsprosjekter, og i 2025 ga de ut rapporten Bedre søknadsbehandling. Det er en gjennomgang av forskningen, analysene og argumentene som ligger til grunn for hvordan Stiftelsen Dam tar beslutninger.
Blant tiltakene stiftelsen har innført de senere årene er løpende søknadsbehandling – der det går maks 45 dager fra en søknad er sendt inn, til søker får svar.
– Det betyr at det er kort vei fra idé til gjennomføring. Vi får veldig gode tilbakemeldinger fra søkerne og antall søknader har ikke eksplodert, sier Lillehagen.
I de to største programmene er det innført totrinns søknadsprosess, som innebærer at søker først sender inn en kortfattet skissesøknad, som vurderes av de eksterne fagutvalgene. Deretter inviteres de med høyest score til å sende en utvidet søknad.
– I en fagfellevurdert forskningsartikkel, gjennomført ved Universitetet i Agder, kommer det fram at forskere brukte i snitt 38 prosent mindre tid på å skrive søknader med denne metoden. Siden vi startet i 2020 med dette, har vi spart forsker-Norge over 100 forskerårsverk og det sier vel sitt, sier Lillehagen.
Han mener alle finansiører har et ansvar for å gjøre sitt ytterste for å forbedre egne tildelingsprosesser og senke belastningen på søker.
– Bare i Norge deles flere titalls milliarder kroner ut gjennom ulike søknadsprosesser. Da skulle det bare mangle at finansiører gjør sitt ytterste for å utvikle og kvalitetssikre prosessene, så de legger minst mulig byrde på søkerne, samtidig som man ønsker å identifisere de beste støtteverdige prosjektene, sier han.
Stiftelsen Dam knyttet til seg cirka hundre fageksperter som vurderer søknadene.
Stiftelsen Dam jobber også aktivt for å dokumentere verdien i prosjektene stiftelsen støtter. Hvert år gir stiftelsen ut rapporten Dampulsen, der tildelingene måles opp mot blant annet sykdomsbyrde og samfunnsnytte.
I 2025 ga stiftelsen ut rapporten Sosial bærekraft i helsefrivilligheten. Rapporten er basert på omfattende datainnsamling, inkludert kartlegging av eksisterende forskning og kunnskap, dybdeintervjuer og spørreundersøkelser. I rapporten beskrives fire ulike mål for sosial bærekraft – sosial rettferdighet, hindre utenforskap, betydningsfullhet og samskaping. Alle prosjekter som søker støtte, må knytte prosjektet til et av disse målene. Gjennom stiftelsens egen sosial bærekraft-monitor kan også andre stiftelser, organisasjoner og næringsliv dele egne data, og bli en del av den årlige målingen.
25. mars 2026 skal resultatene for første gang deles, på Dams årlige arrangement Dampulsen.
– Vi opplever voksende interesse for dette arbeidet, og gleder oss til å dele resultatene etter det første året med sosial bærekraft-måling. Vi trenger et felles språk for hva sosial bærekraft er, og som gjør det mulig å si noe om verdien i prosjektene. På den måten forteller vi noe om hva prosjektene skal bidra til i samfunnet, og det er med på å dokumentere frivillighetens samfunnsbidrag, sier Lillehagen.
Som forskningsfinansiør ser Stiftelsen Dam det som et særlig ansvar å legge til rette for deling av kunnskap og satsing på forskning. Stiftelsen deltar i flere internasjonale forskningsprosjekter med mål om at all klinisk forskning må forhåndsregistreres og publiseres, også de nøytrale og negative resultatene. Dam har også innført egne insentivordningner for å sikre at forskningen er etterrettelig, blant annet satsingen på registret rapport.
– Her er vi først ute i Europa, sier Lillehagen og legger til:
– Det er behov for at stiftelser og næringslivet i større grad bidrar til å støtte forskning i Norge. Jeg tror flere stiftelser ser at det er mulig å støtte forskning innen sine formål, men at mange føler det blir for komplisert for en liten stiftelse å gjøre dette alene. Derfor må myndighetene hjelpe til med å lage insentiver for at flere skal se verdien av å støtte forskning.
– Stiftelsene må også finne måter å bidra til å skape morgendagens samfunn som er bygget på kunnskap og åpenhet. For eksempel viser undersøkelser vi har gjort at det er store behov for finansiering av helseforskning i Norge. Særlig gjelder dette psykisk helse og muskelskjellettlidelser. Barn og unge, kvinnehelse og mange andre områder trenger at flere går inn og støtter forskning. Dette vil vi i Stiftelsen Dam bidra til blir bedre i årene som kommer.
Stiftelsen Dam har gjennom tre tiår delt ut midler til mange tusen helse- og rehabiliteringsprosjekter. Det innebærer alt fra små aktivitetsprosjekter rundt om i Norge til forskningsprosjekter i verdensklassen. Stiftelsen er landsdekkende, og har til enhver tid 1200-1400 aktive prosjekter i alle landets fylker.
Et eksempel på et aktivt prosjekt er Norsk Folkehjelps prosjekt «VR i redningstjenesten». Målet er å gi redningsmannskapet mulighet til å trene på krevende, realistiske scenario i trygge rammer.
Gjennom VR-opplevelser som simulerer faktiske scenarioer, kan mannskapene øve på krevende og risikofylte situasjoner som ellers ikke hadde latt seg gjenskape på en forsvarlig måte.
– Prosjektet har gått ut på å utvikle en skreddersydd VR-trening for Norsk Folkehjelps frivillige søk- og redningsmannskaper. Sammen med oppstartsbedriften SnowXR har vi jobbet i over ett år for å kunne levere en innovativ simulering, sier Aisha Chaudhry, som er prosjektansvarlig i Norsk Folkehjelp.
– Tildelingene fra Dam gjør en forskjell for mange mennesker i Norge. Det kan være inkludering av utsatte grupper, metodeutvikling, bedre behandling, tilgjengeliggjøring av ulike arenaer i samfunnet, og mye mer. Alt handler om å bidra til folk skal få muligheten til å leve gode liv, uavhengig av forutsetninger vi har fått fra fødselen av, eller får i løpet av livet, sier Lillehagen.
Les mer om Stiftelsen Dam og om deres programområder og tildelinger på stiftelsens egne nettsider.