Stiftelsen Arkivet står bak ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter – både et minnested og et nasjonalt forsknings- og formidlingssenter med sterk forankring i lokal og nasjonal krigshistorie. Senteret holder til i et historisk bygg i Kristiansand som under andre verdenskrig fungerte som Gestapos hovedkvarter i Sør-Norge. – Historien som sitter i disse veggene er det viktig at vi fortsetter å snakke om, sier direktør Tina Sødal. I år etableres det et nytt nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme ved ARKIVET.
Hvem: Stiftelsen Arkivet / ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter | Etablert som stiftelse i 1998
Stiftelsestype: Aktivitetsstiftelse
Stiftelsens formål: Stiftelsens formål er å
Aktuell med: Etablerer i 2026 et nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Stiftelsen Arkivet skal være vertskap for det nye senteret. Formålet med etableringen er å øke nasjonal samordning og effektivitet i forebyggingsarbeidet, drive kompetanseheving og sikre en kunnskapsbasert utvikling av forebyggingsarbeidet, i tillegg til å etablere og ivareta en veiledningstjeneste for bekymring om radikalisering. I 2026 er det også 25 år siden ARKIVET freds- og menneskerettigheters nye formidlingsbygg åpnet dørene 8. mai 2001.
– Det er klare paralleller mellom historiene vi forvalter og formidler i ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter og til samfunnet vi lever i i dag, sier direktør Tina Sødal. – Vårt samfunnsoppdrag blir stadig viktigere. I 2026 etableres det et nytt nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme ved ARKIVET.
ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter holder til i Vesterveien 4 rett utenfor Kristiansand sentrum. I 1935 åpnet et tidsmoderne statsarkiv i huset. Under andre verdenskrig ble det kjent som «torturens høyborg» og «skrekkens hus» gjennom nesten 3,5 år som hovedkvarter for Gestapo. Det ble innredet celler og torturkammer, og mange ble utsatt for brutale forhør og tortur.
Etter krigen flyttet Statsarkivet inn igjen og holdt til i huset fram til 1997. Sørlandet Krigsminneforening etablerte en aksjonskomité som protesterte mot at bygningen skulle legges ut til salg på det åpne markedet, og det var denne aksjonskomitéen som i 1998 ble etablert som stiftelse: Stiftelsen Arkivet.
Etter omfattende restaurering ble senter for historieformidling og fredsbygging åpnet 8. mai 2001. 1. februar 2018 byttet senteret navn til ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.
Holdningsfremmende opplæring for barn og unge er en viktig del av senterets kjernevirksomhet. I 2025 deltok over 10 000 elever og studenter på ulike undervisningsopplegg i regi av ARKIVET.
1200 syvendeklassinger var med på frigjøringsfest på Torvet i Kristiansand 8. mai for å markere at det har gått 80 år siden frigjøringen. Hvert år deltar også alle niendeklassinger i kommunen på markering av Holocaustdagen.
Kunnskap om historien, demokratiets betydning og menneskerettighetene formidles på mange måter gjennom året. Den nye utstillingen «Minnekammeret: Barn og krig» som åpnet på Verdens barnedag i fjor, utgjør en viktig del av senterets formidlingsarbeid.
Utstillingen er laget for barn, og skal skape trygge rom for å dele minner på tvers av generasjoner og kulturer. De personlige fortellingene står i fokus, og målet er å gi en nyansert fremstilling hva krig er og hvordan det påvirker mennesker
– Med denne utstillingen ønsker vi å vise at barns erfaringer fra krig ikke bare hører historien til. De er en del av vår samtid, og derfor må vi løfte dem frem, sier Sødal.
Les mer: Varm mottakelse av nyskapende utstilling for barn
Personlig historiefortelling er et viktig verktøy for å bygge bro mellom mennesker. I arbeidet med innsamling og formidling av disse historiene, står fortellerkonseptet BE HEARD! sentralt.
BE HEARD! gir opplæring i fortellerkunst og en arena for å formidle egen historie, noe som er med på å øke forståelsen for hverandre og på den måten bidra til et mer inkluderende samfunn.
Se flere historier på den digitale plattformen: beheard.no.
I snart 10 år har ARKIVET ledet det regionale PLATTFORM-samarbeidet med Agder politidistrikt, KS Agder og de 25 kommunene. Målet har vært å nå ut med kunnskap om radikalisering og ekstremisme til førstelinjetjenesten i Agder-kommunene.
Gjennom å legge til rette for tett samarbeid mellom aktører på feltet, kompetanseheving og erfaringsutveksling, har PLATTFORM det siste tiåret blitt en viktig samlende aktør i forebyggingsarbeidet i regionen.
Denne erfaringen har vært svært viktig da ARKIVET i august 2025 fikk ansvaret for et nytt nasjonalt senter som skal samle og styrke innsatsen på feltet.
10. mars 2026 arrangeres en dagsaktuell konferanse om radikalisering blant unge, som er et gratis tilbud til alle som ønsker kompetanseheving og oppdatert kunnskap.
Se program og påmelding: Når ideologien blir uklar – Psykologi, teknologi og nye veier inn i radikalisering blant unge
Å fremme demokratiske verdier og arbeide mot ulike former for utenforskap har lenge vært en viktig del av ARKIVETs samfunnsoppdrag. Som regional koordinator for Dembra, et veiledningstilbud til skolene, bidrar senteret inn i skolenes eget arbeid med å forebygge fordommer og utenforskap.
Demokratiprosjektet Blanke Ark er et samarbeidsprosjekt med Samsen kulturhus og Kristiansand kommune som blant annet skal bidra til å løfte underrepresenterte stemmer inn i den offentlige samtalen og skape aktivt medborgerskap.
I 2015 ble Norsk senter for krigsseilerhistorie (NSK) etablert ved ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter. NSK sitt oppdrag er å forske på, dokumentere og formidle krigsseilernes historie, og sentralt i arbeidet står Krigsseilerregisteret.
På Krigsseilerregisteret får alle sjøfolk som seilte på norske skip under andre verdenskrig, og norske sjøfolk på utenlandske skip i samme periode, sin egen personprofil. I dag er nærmere 76 000 krigsseilere minnet på denne måten.
Norsk digitalt fangearkiv og Fanger.no er et samarbeidsprosjekt med Falstadsenteret, hvor 48 000 kvinner, menn og barn så langt er dokumentert. Her dokumenteres de norske fanger i Norge og utlandet og utenlandske fanger som havnet i fangenskap i Norge 1940-1945.
De personhistoriske databasene inngår i en langvarig forpliktelse til å dokumentere, forske på og utvikle ny kunnskap om historien, samtidig som de understreker enkeltmenneskenes verdi og deres unike erfaringer med krig.
Et omfattende publikumsprogram samler hvert år barn, unge og voksne til samtaler, markeringer, forestillinger, foredrag og dialogprosesser - lokalt, regionalt og nasjonalt. Felles for arrangementene er ambisjonen om å skape trygge rom for reelle og demokratifremmende uenighetsfellesskap, der fagkunnskap møter erfaring, og underrepresenterte stemmer gis plass og definisjonsmakt.
I det gamle garderobeanlegget på Smelteverket i Odda åpnet Stiftelsen Sentralbadet litteraturhus dørene for første gang i 2011. Det er skapt en møteplass som fremmer interesse for litteratur og ordskifte, lokal industrihistorie, og andre kultur- og kunstuttrykk.
Mandag 16. februar lanserte Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) SUJOs Gravebase i samarbeid med Stiftelsen Fritt Ord og Norsk Journalistlag. – Alle redaksjoner kan grave, også de små, sa SUJO-leder Kristine Holmelid da hun delte SUJOs oppskrift på hverdagsgraving.
Trond Mohn forskningsstiftelse er en av landets største forskningsfinansierende stiftelser. Stiftelsen bidrar på en rekke fagområder, med hovedvekt på medisinsk forskning. Det er Bergen (Haukeland universitetssykehus og UiB) og Tromsø (UiT) som er hovedmottakerne, men stiftelsen kan også tildele midler til andre aktører i Norge, som samarbeider med institusjoner i Bergen.