Sparebankstiftelsen DNB støtter tiltak innen fire formålsområder:
- Idrett og lek
- Kunst og kultur
- Natur og friluftsliv
- Nærmiljø og kulturarv
Viderefører sparebanktradisjonen
Stiftelsens røtter strekker seg tilbake til 1822, da Christiania Sparebank ble grunnlagt. Banken skulle gi økonomisk trygghet og sparing blant vanlige folk. Å drive bank viste seg å være god butikk, og etter hvert begynte banken å gi gaver til lokalsamfunnet. Etter hvert ble det etablert sparebanker «over alt», og på det meste var det over 700 sparebanker i Norge.
I 1990 ble Sparebanken NOR opprettet gjennom en sammenslåing av over 100 sparebanker på Østlandet. En lovendring i 2002 gjorde det mulig for Sparebanken NOR å omdannes til aksjebank. Den eierløse grunnkapitalen fra sparebankene ble omgjort til aksjer, og stiftelsen opprettet for å eie aksjene. Etter hvert fusjonerte Sparebanken NOR og DnB og ble til DnB NOR, før de siden endret navn til DNB, og derfor heter stiftelsen nå Sparebankstiftelsen DNB.
Tiltak der verdier ble skapt
Midlene stiftelsen forvalter representerer verdier skapt av lokalsamfunn på Østlandet gjennom generasjoner. Derfor prioriterer Sparebankstiftelsen DNB å gi støtte til tiltak i fylkene Akershus, Buskerud, Oslo, Oppland, Østfold, Vestfold og Telemark, samt Ringsaker kommune i gamle Hedmark.
Det finnes mange paralleller fra den gang sparebankene ga gaver til lokalsamfunnet til stiftelsens tildelinger i dag.
Sparebankstiftelsen DNB har tre søknadsfrister i året: 1. april, 1. september og 1. desember. Søknader om 50 000 kroner eller mindre har løpende søknadsfrist og kortere behandlingstid.
I 2024 støttet stiftelsen 3 744 prosjekter med totalt 1,6 milliarder kroner. Så langt i 2025 har 2 948 søknader blitt innvilget. Stort og smått får støtte fra Sparebankstiftelsen DNB hvert år, og den jobber også innenfor spesifikke satsingsområder. Eksempelvis:
- Håndverksløftet: for å fremme statusen til håndverksfagene og bevisstgjøre folk på verdien av tradisjonshåndverk.
- Lek på alvor: stiftelsen vil bidra til et større mangfold av uteområder, hvor lekens betydning for barns utvikling ivaretas.
- Tidlig planleggingsfase: en ordning for å gi organisasjoner mulighet til å vurdere lokalmiljøets behov grundig før de starter arbeid med et aktivitetsanlegg
- Danseløftet: stiftelsens nyeste satsning, med mål om å styrke og utvikle dansefeltet i Norge, slik at flere får oppleve, utforske og utvikle seg innen dans.
Stiftelsen er opptatt av at organisasjonene søker støtte til tiltak de selv synes er viktig og som de mener vil ha god effekt for barn og unge.
Stiftelsen jobber for tiden med å behandle og vurdere søknadene som kom inn til fristen 1. september. Administrasjonen presenterer sine innstillinger til styret som tar endelig avgjørelse om tildelingene. Mottakerne får svar rundt månedsskiftet november/desember.
Formålsinvesteringer
I tillegg til tildelingene gjør Sparebankstiftelsen DNB også andre investeringer innenfor stiftelsens formål.
Instrumentsamlingen
Stiftelsen har bygget opp en av verdens fremste samlinger av historiske og moderne fioliner, celloer, hardingfeler og langeleiker.
De historiske instrumentene lånes ut til etablerte musikere, som gir tilbake ved å stille opp på konserter, og som instruktører og inspirasjonskilder for yngre utøvere.
De moderne instrumentene lånes ut til Norges Musikkhøyskole og Barratt Due Musikkinstitutt til talentfulle elever og studenter.
Kunstsamlingen
Siden 2005 har stiftelsen bygget opp en omfattende kunstsamling som lånes ut til norske museer på langsiktige avtaler. Samlingen er vidtfavnende, men vi prioriterer kunstnere og verk som i liten grad er offentlig tilgjengelig i Norge. Målet er å komplettere museenes samlinger, slik at de kan formidle nye perspektiver, historier og sammenhenger til publikum.
Eiendom
Sparebankstiftelsen DNB har også kjøpt noen eiendommer for å sikre allmenn tilgang.
Blant annet Lågøya i Oslofjorden – stiftelsen samarbeider med DNT Oslo og omegn og Oslofjordens Friluftsråd for å utvikle øya med 21 hytter til et sted for friluftslivet og opphold for alle.
Sentralen – de gamle lokalene til Christiania Sparebank i Øvre Slottsgate i Oslo, nå et hus for kulturproduksjon og samfunnsinnovasjon med scener og rom til utleie, restaurant og kafé. Det er også her Sparebankstiftelsen DNB har sine kontorer.
Denne uka, 23. oktober, arrangerer Stiftelsesforeningen og Stiftelsestilsynet Den europeiske stiftelsesdagen 2025 på Sentralen. Les mer om dagen her.
Les mer om Sparebankstiftelsen DNB og om deres satsningsområder og tildelinger på stiftelsens egne nettsider.
Norge har nå 45 sparebankstiftelser
Siden den første etableringen av Norges største og første sparebankstiftelse, Sparebankstiftelsen DNB i 2002, er det etablert ytterligere 44 sparebankstiftelser i Norge.
Stiftelsesforeningens samarbeidspartner Sparebankforeningen, som også er næringsorganisasjon for sparebankstiftelsene, ba Menon Economics gjøre en undersøkelse av samfunnsøkonomisk verdi av sparebanknæringens bidrag til allmennyttige formål.
Denne viser at i 2024 bidro norske sparebanker og sparebankstiftelser med allmennyttige gaver for fem milliarder kroner. Beregninger i undersøkelsen viser at den samfunnsøkonomiske merverdien av disse gavene er hele tre ganger høyere enn det nominelle beløpet – totalt 20 milliarder kroner. Tallene understreker sparebanknæringens rolle som en avgjørende drivkraft for utvikling og trivsel i både små og store lokalsamfunn.