Bellona er en uavhengig, ideell og internasjonal miljøstiftelse som arbeider for økt økologisk forståelse og vern av natur, miljø og helse. Bellona ble etablert i 1986 og har gjennom 40 år utviklet seg fra en aksjons- og protestgruppe til en vitenskapsbasert og teknologi- og løsningsorientert organisasjon. I dag arbeider over 90 ingeniører, økologer, fysikere, kjemikere, økonomer, statsvitere og journalister i Miljøstiftelsen Bellona, med kontorer i Oslo, Brussel, Berlin og Vilnius.
Hvem: Miljøstiftelsen Bellona I Opprettet i 1986
Stiftelsestype: Aktivitetsstiftelse
Stiftelsens formål: Å arbeide for økt økologisk forståelse og vern av natur, miljø og helse. I vedtektene heter det at stiftelsen skal «igangsette tiltak som fremmer dette formålet».
Aktuell med: Miljøstiftelsen Bellona markerer 40 år i 2026. Da Bellona i juni sto i fare for å gå konkurs, bidro 4 370 enkeltpersoner med til sammen tre millioner kroner, mens næringslivet og andre støttespillere bidro med ytterligere ti millioner. I 2026 har Bellona også blant annet satt søkelys på Oslofjorden, og lansert organisasjonen Oslofjorden Tarepark, et prosjekt som skal undersøke hvordan taredyrking kan bidra til å forbedre miljøet i fjorden.
Bellona arbeider med et bredt spekter av klima- og miljøspørsmål, blant annet energi og elektrifisering, grønn industri, karbonfangst og -lagring, avfall og forurensing, havbruk, maritim sektor, olje og gass og atomsikkerhet. Et sentralt utgangspunkt for arbeidet er at miljøutfordringene må møtes med konkrete og gjennomførbare løsninger – og at både politikere, myndigheter og næringsliv må bidra.
Bellona ble stiftet 16. juni 1986, rundt sju uker etter Tsjernobyl-ulykken. Bak etableringen sto Frederic Hauge og Rune Haaland.
De første årene var preget av aksjoner, protester og avsløringer av miljøkriminalitet. Bellona ønsket blant annet å sette søkelys på forurensing som myndighetene og industrien hadde feiet under teppet.
Stiftelsen introduserte begrepet «miljøkriminalitet» i norsk offentlighet og brukte aksjoner og medieoppmerksomhet for å få miljøsaker på dagsordenen. Blant de tidlige sakene var utslipp fra industrien, gruveslam og forurensing langs norskekysten.
Etter hvert endret Bellonas arbeidsform seg. Organisasjonen beskriver selv utviklingen som en overgang fra å være en aksjons- og protestgruppe til å bli en teknologi- og løsningsorientert organisasjon. Bellona fremhever i dag faktabasert kunnskap, fagkompetanse og samarbeid som sentrale virkemidler i miljøarbeidet.
– Skal vi få på plass de store systemløsningene som skal til for å stanse klimaendringene og løse miljø-, ressurs- og energiproblemene vi står overfor – så må vi få til samarbeid på tvers av næringsliv, politikk, akademia og frivilligheten. Det er utgangspunktet for vårt arbeid, sier daglig leder i stiftelsen, Sveinung Rotevatn.
Bellona beskriver seg som en brobygger mellom industri og beslutningstakere. Bellona etablerte sitt samarbeidsprogram med næringslivet i 1998. I dag jobber organisasjonen sammen med næringslivsaktører om blant annet grønn teknologiutvikling, rammebetingelser og løsninger på klima- og miljøutfordringer.
Samtidig er Bellona tydelig på at samarbeid ikke betyr at organisasjonen gir avkall på sin rolle som vaktbikkje som avslører miljøkriminalitet. Senest i 2025 ga Økokrim Equinor en rekordbot etter anmeldelse fra Miljøstiftelsen Bellona.
Bellona arbeider også for å påvirke politiske beslutninger og utfordrer myndigheter og næringsliv når organisasjonen mener utviklingen går i feil retning.
Bellonas historie er tett knyttet til flere av de teknologiene og løsningene som i dag står sentralt i klima- og miljøpolitikken.
Allerede i 1989 importerte Bellona, i samarbeid med popgruppen A-ha, en av Norges første elbiler. Senere har organisasjonen arbeidet for elektrifisering av blant annet biler, ferger og anleggsmaskiner.
Karbonfangst og -lagring (CCS) har også vært et viktig satsingsområde for Bellona siden 1990-tallet. Bellona har arbeidet for utvikling av CCS-teknologi og politiske virkemidler som kan gjøre det mulig å ta teknologien i bruk i stor skala. I 2026 har organisasjonen blant annet overlevert anbefalinger til energiministeren om hvordan Norge kan få på plass sterkere og mer forutsigbare virkemidler for CCS.
– Det er ikke hver dag man ser en miljøorganisasjon så dypt involvert i å forme en klimaløsning i dialog med industri og myndigheter. Det krever mot, engasjement og utholdenhet, sa energiminister Terje Aasland om Bellonas arbeid for CCS og Langskip. Les mer om denne norske klimasuksessen her.
Bellona har vært til stede ved FNs klimaforhandling (COP) siden starten i 1992. Som en av svært få frivillige organisasjoner er Miljøstiftelsen Bellona invitert inn på forhandlingsarenaen, med egen paviljong og egne arrangementer.
Gjennom årene har Bellona vært vertskap for hundrevis av sidearrangementer og workshops med nåværende og tidligere statsoverhoder, ledende FN-byråkrater, internasjonale bedriftsledere, ledende klimaforskere og ledere av internasjonale frivillige organisasjoner.
Under 2021- og 2022-forhandlingene ble Bellona-paviljongen åpnet av Norges statsminister Jonas Gahr Støre sammen med klima- og miljøminister Espen Barth Eide, og begge understreket viktigheten av arbeidet Bellona gjør for å fremme en løsningsorientert tilnærming hvordan verden skal løse klimakrisen.
I 2026 har Bellona satt søkelys på Oslofjorden. I februar lanserte organisasjonen Oslofjorden Tarepark, et prosjekt som skal undersøke hvordan taredyrking kan bidra til å forbedre miljøet i fjorden.
Tare kan ta opp næringsstoffer, binde karbon, tilføre oksygen og skape nye leveområder for marine organismer. Prosjektet bygger på mer enn ti års erfaring med taredyrking og er utviklet i samarbeid mellom Bellona, myndigheter, forskningsmiljøer og næringsliv. Prosjektet illustrerer godt Bellonas nåværende arbeidsform: å kombinere miljøengasjement med teknologi, forskning, næringslivssamarbeid og politisk påvirkning.
I 2024 lanserte Miljøstiftelsen Bellona Senter for Marin Restaurering i Kabelvåg, Lofoten. De inngikk samarbeidsavtaler tilknyttet senteret med Norrøna, UiT Norges arktiske universitet, Lofotrådet og Blue Harvest Technologies.
På kaikanten i Kabelvåg ligger anlegget der Bellona skal samarbeide med forskere, teknologiutviklere, næringsliv og lokalsamfunn for å adressere en av Europas største økosystemkriser.
Bellona har også utviklet seg til en internasjonal organisasjon. I 1994 åpnet stiftelsen kontorer i Murmansk og Brussel, blant annet som følge av arbeidet med radioaktiv forurensing og atomsikkerhet i Russland. Brussel-kontoret ble etablert for å påvirke EU til å bidra til oppryddingen etter radioaktiv forurensing i Nordvest-Russland.
I dag har Bellona kontorer i Oslo, Brussel, Berlin og Vilnius. Organisasjonen har også observatørstatus og er akkreditert iblant annet FNs miljøprogram (UNEP), FNs klimakonvensjon (UNFCCC) og Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO).Arbeidet internasjonalt spenner fra klima- og energipolitikk til atomsikkerhet og europeisk industripolitikk, i tillegg til å delta på COP/FNs klimaforhandlinger og arbeide for å påvirke både internasjonal politikk og utviklingen av ny teknologi.
Inntektene til Bellona kommer i hovedsak kommer fra filantropi, prosjektmidler, samarbeidsprogrammet med næringslivet og en mindre andel statlig driftsstøtte.
Organisasjonen mottar blant annet prosjektmidler fra internasjonale filantropiske aktører som ClimateWorks Foundation og Children's Investment Fund Foundation, samt fra europeiske og norske aktører som European Climate Foundation, EUs Horizon-program og Norges forskningsråd.
Bellona mottar også statlig grunnstøtte gjennom ordningen for frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser. Den utgjorde rundt tre prosent av de totale inntektene i 2023. Støttemedlemmer og gaver fra privatpersoner utgjorde rundt to prosent.
I 2026 ble betydningen av denne finansieringen særlig tydelig. Da Bellona i juni sto i fare for å gå konkurs, bidro 4 370 enkeltpersoner med til sammen tre millioner kroner, mens næringslivet og andre støttespillere bidro med ytterligere ti millioner.
Etter 40 år har Bellona gått fra å være en liten aksjonsgruppe til å bli en internasjonal, faglig tung miljøstiftelse. Organisasjonen kombinerer fortsatt aktivisme og politisk påvirkning med forskning, teknologiutvikling og samarbeid med næringslivet.
– Målet er ikke bare å dokumentere miljøproblemene, men å utvikle og fremme løsninger som kan tas i bruk i stor skala. I dag jobber vi særlig med energi og elektrifisering, grønn industri, CCS, sirkulærøkonomi, bioøkonomi, havbruk, maritim sektor, atomsikkerhet og internasjonalt klima- og miljøsamarbeid, oppsummerer Sveinung Rotevatn.
Her finner du en kort tidslinje over Miljøstiftelsen Bellonas 40 år.
Les mer om Miljøstiftelsen Bellona og om deres aktiviteter stiftelsens egne nettsider.
Agenda Vestlandet er ei stifting oppretta av Sparebanken Norge for å vere ei drivkraft i det grøne skiftet på Vestlandet. Stiftinga står mellom anna bak Vestlandskonferansen – den viktigaste møteplassen for næringsliv, politikk, akademia og engasjerte vestlendingar som vil diskutere korleis vi kan skape nye arbeidsplassar, ny velferd og ei betre framtid.
Amediastiftelsen kjøper Aschehoug. Det bekrefter Aschehoug og Amediastiftelsen i en felles pressemelding 3. september. – Aschehoug har stor betydning for norsk kultur, samfunnsliv og ytringsfrihet. Målet med kjøpet er å bidra til at Aschehoug kan utvikle seg videre som Norges viktigste forlag, sier direktør André Støylen i Amediastiftelsen.
Stiftelsesforeningen er Norges største fellesskap for stiftelser, og interesseorganisasjonen for alle typer norske stiftelser. Vi er i dag over 590 medlemsstiftelser – og vi ønsker flere stiftelser med i fellesskapet! Fra 1. september vil Stiftelsesforeningen derfor tilby medlemskap til halv medlemskontingent ut året. Et medlemskap gir din stiftelse faglig fellesskap, et stort nettverk og økt kompetanse, og ikke minst bidrar man til at stiftelser får en sterkere stemme i samfunnet.