Kavlifondet er en allmennyttig utdelingsstiftelse som eier Kavlikonsernet. Hele overskuddet deles ut til gode formål i Norge, Sverige, Storbritannia og til internasjonal bistand. Stiftelsen jobber langsiktig for å gi barn og unge en bedre hverdag – og for en grønnere fremtid gjennom ansvarlig forbruk og produksjon. Stiftelsen har også engasjert seg i temaet effektmåling, og fremhevet samfunnsverdier som ikke kan tallfestes.
Hvem: Kavlifondet (fullt navn O. Kavli og Knut Kavlis Allmennyttige Fond STI) | Opprettet i 1962
Stiftelsestype: Utdelingsstiftelse
Stiftelsens formål: Å bidra til å løse noen av vår tids største samfunnsutfordringer. Fra vedtektene: «O. Kavli og Knut Kavlis Allmennyttige Fond (Kavlifondet) er en stiftelse som har til formål gjennom tildeling av midler, etter nærmere bestemmelse av Kavlifondets styre, å fremme humanitære formål, forskning og kultur.»
Aktuell med: Har engasjert seg i den offentlige samtalen om effektmåling, og fremhevet samfunnsverdier som ikke kan tallfestes. Har også de siste årene, i samarbeid med Stiftelsen Dam, gjennomført et større helseforskningsprogram, med utdeling av 174 millioner kroner til forskningsprosjekter som skal fylle kunnskapshull innen barn og unges psykiske helse.
Kavlifondets utdelinger er i alle land der Kavlikonsernet har virksomhet – Norge, Sverige og Storbritannia. En del av tildelingene går også til bistand og utviklingsarbeid i land som trenger det mest.
– Gjennom måten stiftelsen er organisert på, kan vi tenke langsiktig, ta risiko og støtte nytenkning som gir dokumentert effekt, sier Ingrid Paasche, daglig leder i Kavlifondet.
– Slik er vi med å bidra til å løse noen av vår tids store samfunnsutfordringer – og sørger for at overskuddet fra Kavli alltid kommer samfunnet til gode. Eksempler er skoleprosjekter, kulturtiltak, programmer for foreldre eller forskning som bidrar til trygghet, mestring og fellesskap.
Kavlifondet har også engasjert seg i debatten om effektmåling – i samfunnet generelt, og også i stiftelser.
I et innlegg i Dagens næringsliv 12. januar skriver daglig leder Ingrid Paasche:
«Jeg mener at måten effekt presenteres på, risikerer å gjøre samfunnsverdi til et for snevert begrep, der markedsbaserte og sosiale tiltak vurderes etter samme målestokk – til tross for at de skaper verdi på ulike måter.
God psykisk helse er et fundament for alt annet vi ønsker å oppnå. Ifølge Norad er det 'blant de minst systematisk utnyttede ressursene med det største utviklingspotensialet i mange lavinntektsland' (Rapport, Global Helse som utfordring s. 7-8). Analyser fra London School of Economics, Verdensbanken og WHO har beregnet at tidlig innsats på psykisk helse er en av de mest samfunnseffektive investeringene over tid. Likevel er det et av de mest underfinansierte områdene i global bistand (WHO – Mental Health Atlas 2024 s. 2 – 3; s. 40-41). Ikke fordi effekten uteblir, men fordi resultatene ofte er langsiktige, sammensatte – og handler om fravær av noe, som for eksempel vold eller overgrep. Resultater som passer dårlig i en logikk som prioriterer ting som enkelt kan telles.
I Kavlifondet er styrking av psykisk helse hos barn og unge et prioritert område. Vi er en av få norske stiftelser som gir til bistand.»
Les hele innlegget i Dagens Næringsliv her.
Kavlifondet deler ut overskuddet fra Kavlikonsernet på tre ulike måter:
Oppsøkende virksomhet
Kavlifondet finner de fleste prosjektene stiftelsen støtter ved oppsøkende virksomhet. Administrasjonen i Kavlifondet identifiserer prosjekter innenfor stiftelsens prioriterte områder. I stiftelsens gjeldende tildelingsstrategi prioriteres prosjekter som fremmer god psykisk helse hos barn og unge.
Kavlifondets program for helseforskning
I årene 2017–2024 har Kavlifondet delt ut 174 millioner kroner til forskning innen barn og unges psykiske helse. Midlene har blitt delt ut gjennom et eget helseforskningsprogram som har blitt utviklet og drevet i et samarbeid mellom Kavlifondet og Stiftelsen Dam.
Ansattgaver
En gang i året er de over 900 ansatte i Kavlikonsernet med og bestemmer hvem som skal få støtte, gjennom en ordning kalt «ansattgavene». Da kan alle medarbeidere nominere lokale og nasjonale prosjekter i Norge, Sverige, Finland og Storbritannia.
I 2024 delte Kavlis medarbeidere ut tre millioner kroner gjennom ansattgavene.
Det er alltid styret i Kavlifondet som beslutter hvilke prosjekter som skal få støtte.
Siden 1962 har Kavlifondet delt ut hele overskuddet fra Kavlikonsernet til gode formål. Det hele begynte med en innovativ, eventyrlysten og samfunnsengasjert moldenser.
Kavlifondets historie starter i 1872, da Olav Kavli ble født. Moldegutten hadde ambisjoner og flyttet til Bergen for å bli kremmer bare 18 år gammel. 21 år gammel startet han sin egen matbedrift.
Etter mye prøving og feiling kunne han i 1924 presentere verdens første holdbare smøreost: Primula. Smøreosten ble Kavlis gjennombrudd. Bedriften gikk godt og vokste jevnt. Etter 16 år hadde Kavli virksomhet i Norge, Sverige, Danmark og Storbritannia.
Da Olav Kavli døde i 1958 overtok sønnen Knut Kavli virksomheten. I 1962 opprettet Knut Kavli «O. Kavli og Knut Kavlis Allmennyttige Fond», og gjorde stiftelsen til eier av Kavlis virksomheter. Dette var i tråd med både hans eget og farens ønske om å gjøre en forskjell for andre, og samtidig sikre et langsiktig, varig eierskap.
I vedtektene nedfelte han at Kavlifondet skal dele ut hele overskuddet til gode formål. De viktigste produktene som Kavlikonsernet produserer i dag er smøreost på tube, melk, rømme,yoghurt, patéer, sauser og dressinger. Siden 1962 har stiftelsen delt ut over 1,3 milliarder kroner (per 1. januar 2025).
Les mer om Kavlifondet og om deres satsningsområder og tildelinger på stiftelsens egne nettsider.
Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen tildeler tre nye medisinske forskningssentre 25 millioner kroner hver, til forskning på fedme, kreft og autoimmune sykdommer. Til sammen har stiftelsen nå bidratt til å opprette 29 forskningssentre innen en rekke medisinske forskningsfelt.
I over tjue år har selgerne av =Oslo kommet til lokalet i Oslo sentrum for å hente blader og slå av en prat med miljøarbeiderne bak disken, før de går ut på jobb. Nå skal gården Stiftelsen Erlik holder til i på Vaterland rives, og de må ut av lokalene. Har du tips til stiftelsen?
Stiftelsesregistret inneholder opplysninger om alle de over 6000 stiftelsene i Norge. Fra 2026 skal Stiftelsesregisteret inneholde opplysning om stiftelsen er alminnelig eller næringsdrivende etter stiftelsesloven. Styret skal melde opplysningen når stiftelsen blir registrert første gang, eller senere ved endringer.