Ukas stiftelse: Høyskolen Kristiania – Ernst G. Mortensens stiftelse

Tidlig på 1900-tallet måtte Ernst G. Mortensen gi opp drømmen om videre utdanning. Familien hadde ikke økonomi til å la ham studere, og han måtte nøye seg med et halvt år på handelsskole. Denne erfaringen ble avgjørende: Den la grunnlaget for et livslangt prosjekt om å gjøre utdanning tilgjengelig for flere.

Utdanning som kall

Ernst G. Mortensens bror i USA tipset ham om det nye fenomenet brevskole, og i 1911 reiste Mortensen over for å lære mer. Han kom tilbake med undervisningsopplegg, og en idé som skulle endre tilgangen til utdanning i Norge.

I 1914 etablerte han Norsk Korrespondanseskole (NKS). To fag ble tilbudt i starten: handelskorrespondanse og dobbelt bokholderi. Den 4. oktober samme år meldte den første studenten seg. Dette er grunnleggelsdagen for Norsk Korrespondanseskole, Kristianias forløper. Ideen skulle vise seg å treffe et behov.

På den tiden var utdanning etter folkeskolen forbeholdt et fåtall. Nesten 80 prosent av befolkningen bodde på landsbygda, og tilgang til utdanning var begrenset av både geografi og økonomi. Brevskolen brøt med dette – og gjorde utdanning tilgjengelig uavhengig av hvor man bodde. Det var en fleksibel utdanningsform som la grunnlaget for økt sosial mobilitet, ved at flere kunne kombinere arbeid og læring.

Private initiativer bygget landet

Norge var fortsatt en ung nasjon etter unionsoppløsningen i 1905. Statens rolle var begrenset, og mange oppgaver ble løst av private initiativer. Institusjoner som Norsk Folkemuseum, Nationaltheatret og senere Vigelandsparken ble etablert av privatpersoner. Norsk Korrespondanseskole var en del av denne tradisjonen: et privat initiativ som løste et samfunnsbehov.

En suksesshistorie

Allerede i 1919 hadde NKS rundt 9000 elever og var en av landets største skoler. Fagtilbudet vokste raskt og inkluderte handelsfag, språk, tekniske fag og landbruksfag.

Utdanning har vært en viktig forutsetning for fremveksten av det moderne Norge, og her har NKS hatt et uvurderlig bidrag – som Norges største utdanningsinstitusjon i flere perioder.

Suksessen ble lagt merke til. Brevskolen inspirerte også politiske miljøer, og bidro til utviklingen av en mer inkluderende utdanningspolitikk i Norge.

Fra familieeie til stiftelse

Ernst G. Mortensen drev skolen frem til sin død i 1966, med støtte fra sine sønner. Under andre verdenskrig sendte skolen undervisningsmateriell til nordmenn i fangenskap og bidro til spredning av illegale aviser.

I 1976 ble virksomheten organisert som stiftelse. Bakgrunnen var blant annet økte offentlige tilskudd til utdanning, som gjorde det naturlig å sikre at overskudd ble værende i virksomheten. Resultatet ble Norsk Korrespondanseskole – Ernst G. Mortensens stiftelse. Stiftelsesformen la grunnlaget for en langsiktig og stabil forvaltning, der verdiene kunne utvikles videre uten eiere som tar ut utbytte.

Fra brevskole til kunnskapsinstitusjon

På 1990-tallet utviklet stiftelsen seg videre. I 1993 ble Merkantilt Institutt (MI) en del av virksomheten, og i 1999 fulgte Norsk Reiselivshøyskole. Dette markerte overgangen fra en ren brevskole til en bred utdanningsinstitusjon med både nettbasert og campusbasert undervisning.

Det ble satset på å utvikle høyskolen og i 2016 var høyskolen den største delen av utdanningsvirksomheten. Tidligere skolenavn ble avviklet og nytt navn ble Høyskolen Kristiania – Ernst G. Mortensens stiftelse, som stiftelsen fremdeles heter.

Kristiania i dag

I dag omfatter stiftelsen Høyskolen Kristiania og Fagskolen Kristiania, med utdanning fra fagskole til doktorgrad. Virksomheten har nær 20 000 studenter og rundt 900 ansatte, med campus i Oslo og Bergen, i tillegg til landsdekkende nettstudier.

Kristiania skiller seg fra mange andre utdanningsinstitusjoner ved å være en ideell utdanningsstiftelse. Overskudd reinvesteres i utdanning, forskning og utvikling, i tråd med stiftelsens formål. Dette innebærer at midlene brukes til å styrke tilbudet til studentene, utvikle nye utdanninger og bidra til forskning, heller enn å tas ut som utbytte.

Kristiania opererer i et landskap der både offentlige og kommersielle aktører tilbyr utdanning. Stiftelsesformen gjør det mulig å kombinere effektiv drift med et tydelig samfunnsoppdrag.

Stiftelsen har en tydelig ambisjon om å videreutvikle sin rolle i samfunnet: Kristiania skal bli Norges første arbeidslivsuniversitet, med utdanninger utviklet tett på behovene i arbeidslivet.

I 2026 går Kristiania inn i en ny fase, med endringer i organisasjon og ledelse. Dette markerer et strategisk veiskille og en videreutvikling av stiftelsens rolle i det norske utdanningslandskapet. Rollene som administrerende direktør og rektor samles, og Solfrid Lind blir den første rektoren med et helhetlig ansvar for både faglig og strategisk utvikling av institusjonen.

Ambisjon om arbeidslivsuniversitet

Fra brevskolen i 1914 til dagens ambisjon om å bli et arbeidslivsuniversitet, er målet det samme: å gjøre utdanning tilgjengelig for flere, i takt med samfunnets behov.

Denne høsten tar Høyskolen Kristiania – Ernst G. Mortensens stiftelse imot 5 000 nye studenter, og viderefører dermed dette oppdraget.

Les mer om Høyskolen Kristiania - Ernst G. Mortensens stiftelse og deres utdanningstilbud og øvrige aktiviteter på stiftelsens egne nettsider.