Av Karianne Bjellås Gilje, daglig leder, Stiftelsesforeningen og Audun Mjøs, daglig leder, Ringerike Boligstiftelse og nettverksleder for boligstiftelser, Stiftelsesforeningen
Forskning viser at boligstiftelser er del av løsningen for de 130 000 nye boligene regjeringen har ambisjon om at skal bygges de neste fem år. Da kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran nylig deltok i nylig deltok i NRK Politisk kvarter, gjentok han målet om at alle skal eie egen bolig. Det er det ikke alle som kan eller vil.
Regjeringen har fremhevet at de ønsker å styrke den sosiale boligpolitikken. Da har de et eksisterende verktøy: Boligstiftelser. Norge trenger gode boliger for de som av ulike grunner ikke kan eller vil eie egen bolig.
Trygg, langsiktig eier
Stiftelsesforeningen har i år innhentet opplysninger fra 47 av landets mer enn 300 boligstiftelser. De 47 boligstiftelsene oppgir at de eier til sammen 8000 boliger og 700 institusjonsrom. Stiftelsene estimerer markedsverdi til 18 milliarder kroner, men tallet er lite relevant: Boligstiftelser eier, de selger ikke. Ingen tar ut utbytte. All innbetalt husleie går til godt vedlikehold, drift og utleie av boliger til mennesker som av ulike årsaker ikke eier egen bolig.
Boligstiftelsene er i dag en stor del av svaret på hvordan vi kan få en bedre og mer inkluderende og rettferdig boligpolitikk. De driver non-profitt utleie av boliger med langsiktig perspektiv, og er pålagt vedlikeholdsplikt etter stiftelsesloven. Organiseringen ligner på borettslag, men eiendommen eies av en stiftelse i stedet for andelseierne. Stiftelsesformen gir leietakere en trygg, langsiktig eier.
Stiftelser = godt vedlikehold
I boligstiftelser låses husleien til å ta vare på eiendommen i stedet for utbytte. Skader repareres fortløpende og etterslepet er lavt. Det gir gode boliger for dem som bor og betaler husleien.
Der det kan være fristende for både private utleiere og kommuner å bruke husleien til andre gode formål, fortsetter boligstiftelsene sitt eierskap og verdibevarende vedlikehold også når markedet svinger.
Boligforsker Ingvar Brattbakk fra OsloMet, og by- og boligforsker Rikke Skovgaard Nielsen fra Aalborg Universitet, er blant forskerne som har fremhevet at vi må se på alternative eierformer, som stiftelser, også i Norge, med mål om en mer inkluderende boligpolitikk. I NRK Politisk kvarter utfordret de Norges boligminister, og løftet frem boligstiftelser som del av løsningen, og en eierform som gir langsiktighet og godt vedlikehold av utleieboliger.
Boligstiftelser under press
Fra januar 2023 ble stiftelsesloven endret slik at en kommune som har opprettet en boligstiftelse alene, kan vedta å oppheve stiftelsen. Eiendommene overføres vederlagsfritt til kommunen og videre forvaltning av husleien og boligene avgjøres av kommunen selv.
17 av de 47 stiftelsene i undersøkelsen oppgir at kommunen arbeider for nedleggelse. Fire av disse er vedtatt nedlagt. En av våre medlemsstiftelser, Boligstiftelsen i Trondheim, står pt. i en ankesak som forventes å avklare hvorvidt kommuner faktisk kan oppløse selvstendige stiftelser, noe som vi mener er et brudd med stiftelsesinstituttet og grunnloven. Saken følges med stor interesse. For non-profitt boligstiftelser står nå mye på spill: Stiftelsene kjemper ikke bare for egne verdier, men for en ideell boligmodell som kan gi vanskeligstilte et bedre liv.
Stiftelser = sosial innovasjon
Norske boligstiftelser har over lang tid vist at de kan være en drivkraft for sosial innovasjon i boligsektoren, og en langsiktig og trygg eier som tilbakefører alle midler til vedlikehold og formålet.
Det er stort behov for et trygt og forutsigbart leiemarked i Norge, slik vi også ser i våre naboland. Stiftelsesmodellen sikrer gode, bærekraftige boliger og tar vare på leietakeren uten finansielle motiver. Når man skal bygge 130 000 nye boliger, må leiemarkedet prioriteres, med boligstiftelser som en prioritert aktør for alle som vil eller må leie bolig.
Artikkelen ble først publisert på LinkedIn 10. desember 2025.