Philea - Philanthropy Europe Association har nå 30 medlemmer som er såkalte Philanthropy Infrastructure Organisations (PIO-er). Mange av disse var samlet i Bucuresti 3.–6. mars, fra blant annet Romania, Ungarn, Moldova, Ukraina, Tyskland, Tyrkia, England, Frankrike, Italia, Polen, Spania, Serbia, Kroatia, Belgia, Kosovo, Danmark og Norge.
Philea kaller de filantropiske infrastrukturorganisasjonene (PIO-ene) for «bindevevet som holder det filantropiske økosystemet sammen». Selv om PIO-ene ofte jobber bak kulissene, er deres roller sentrale for å gjøre det mulig å samarbeide og å oppnå stor effekt.
På samlingen i Bucuresti var det blant annet drøfting av tema fra den nye rapporten om de europeiske PIO-ene, som Philea presenterte for aller første gang høsten 2025.
Philea er på dette området, altså stiftelsesforeningene/PIO-ene, en fortsettelse av Dafne (Donors and Foundations Networks in Europe). Samme med EFC (European Foundation Centre) slo disse seg sammen i 2021 for å danne en sterk, samlet stemme for europeisk filantropi.
Den nye rapporten viser blant annet hvordan PIO-ene på ulikt vis arbeider for stiftelsers samarbeid, synlighet og rammevilkår i sine respektive land – parallelt med stiftelsenes felles arbeid på et europeisk nivå.
Ryggraden i stiftelsessektoren
Philea kaller filantropiske infrastrukturorganisasjoner (PIO-er) for «ryggraden i sektoren». Stiftelsesforeningene i Europa tilrettelegger, på ulikt vis, for samhandling og nettverk, fremmer læringsfellesskap, genererer og tilbyr kunnskap og ekspertise, utvikler ideer, arbeider for gode og forutsigbare rammevilkår for stiftelser. Flere av PIO-ene har også som sentralt i sitt formål, slik som Stiftelsesforeningen, å synliggjøre og øke forståelsen for stiftelse som organisasjonsform, og stiftelsers samfunnbidrag.
Erfaringsutveksling og idéutvikling
– Det å samles med andre stiftelsesforeninger, som på ulike måter tilrettelegger for stiftelser i sitt land, er svært lærerikt, sier Karianne Bjellås Gilje, daglig leder i Stiftelsesforeningen. – Som Phileas rapport viser, har PIO-ene gjerne små ressurser, men er anerkjente stemmer for sektoren i sine respektive land, sier Bjellås Gilje. – Vi erfarer vi når vi møtes at mange av de nasjonale stiftelsesforeningene har få ansatte i sekretariatet, med et gjennomsnitt på ca. 4–5 ansatte. Stiftelsesforeningen skiller seg slik sett fra de fleste andre, med å være den 3. største PIO-en i Europa etter antall medlemsstiftelser, og én ansatt i sekretariatet.
Betydelige aktører for stiftelsesfeltet og samfunnet
Blant rapportens innsikter, som ga bakgrunn for gode drøftinger på samlingen i Bucuresti, er hvilke betydning PIO-ene har i sitt land, og hva de bidrar med for stiftelsesfeltet og for samfunnet som helhet:
- Stemme til og synlighet for stiftelser. En anerkjent stemme for stiftelses- og filantropisektoren, og fungerer som troverdige og pålitelige partnere og informasjonskilder for beslutningstakere, media og publikum.
- Påvirkningsarbeid og innflytelse på rammevilkår. PIO-ene har formet mer stimulerende miljøer for filantropi, ved å påvirke lovgivning og kjempe for mer forutsigbare rammevilkår.
- Mobilisering av interessenter. PIO-ene kobler ulike aktører – fra finansieringskilder til sivilsamfunn og myndigheter.
- Styrking av den ideelle sektoren. PIO-ene har styrket bærekraften til ideelle organisasjoner gjennom støttemekanismer og samarbeid med filantropiske utdelingsstiftelser.
- Å utvikle giverkulturen. PIO-enes arbeid har ført til målbar vekst innen filantropi, noe som gjenspeiles i forbedrede rangeringer i globale giverindekser og nasjonal anerkjennelse.
- Institusjonell innovasjon og robusthet. PIO-ene har ledet an i arbeidet med å bygge intern styrke og bærekraft på stiftelsesfeltet, inkludert forbedringer av ledelse og drift av stiftelser. Flere PIO-er rapporterer også om medlemsvekst, og økt forståelse for verdien av et lærende fellesskap stiftelser imellom.
Største utfordring – synliggjøre stiftelsers samfunnsverdi
Europeiske PIO-er rapporterer samlet at den mest presserende utfordringen er å bygge bevissthet om stiftelsers og filantropiens merverdi. I Phileas undersøkelse identifiserte over halvparten (52 %) av PIO-ene dette som sin største utfordring – en liten økning sammenlignet med tidligere år – noe som understreker hvor viktig det er for sektoren å kommunisere tydelig og overbevisende de unike bidragene stiftelser bidrar med til samfunnet.
– Å synliggjøre stiftelsenes samfunnsverdi er noe av det Stiftelsesforeningen har lykkes med både i redaktørstyrte og sosiale medier, og i andre sammenhenger det siste halvåret, sier Karianne Bjellås Gilje.
– På samlingen i Bucuresti delte vi for eksempel serien vi har laget «Ukas stiftelse», som et konkret eksempel på hvordan de PIO-ene som er medlemssforeninger kan løfte frem helt konkrete medlemsstiftelser som eksempler på hva stiftelser er og gjør. Min erfaring er at folk er mer interessert i det konkrete, enn i luftige og generelle formuleringer, sier Bjellås Gilje.
– I Bucuresti fikk vi også høre sterke historier om manglende samhandling med myndigheter, og en kamp for å skape forståelse for ideelle aktørers betydning i å bygge fellesskap og samfunn, både i nærmiljøer og på regionalt og nasjonalt plan, sier Bjellås Gilje. – Det er ingen tvil om at europas PIO-er er en kunnskapsrik og dedikert gruppe personer som legger ned mye arbeid i å styrke stiftelser, filantropi og sivil sektor i de fleste europeiske land.
Les hele rapporten om europeiske PIO-er fra Philea her.
