Mottakerne av Anders Jahres Kulturpris 2025 er fiolinist Vilde Frang, musiker og komponist Knut Reiersrud og sanger Sissel Kyrkjebø. Anders Jahres Kulturpris ble 4. september delt ut under en høytidelig markering i Universitetets Aula. Åse Kleveland mottok også Anders Jahres Hederspris.
Mottakerne av Anders Jahres Kulturpris 2025 er fiolinist Vilde Frang (1986), musiker og komponist Knut Reiersrud (1961) og sanger Sissel Kyrkjebø (1969).
Anders Jahres Kulturpris er Norges største æresbelønning for fremragende kulturell innsats. Det samlede prisbeløpet, kr 1 500 000, ble delt ut under en seremoni i Universitetets aula i Oslo 4. september 2025.
– De tre prisvinnernes kunstnerskap har mange likheter, de begynte i ung alder og opptrer på de internasjonale arenar. På hver sin måte er de sentrale for utvikling av formidling gjennom sine kunstnerskap, sier prisutvalgets leder Bentein Baardson.
– Vilde Frang er en fiolinist som spiller med de store orkestrene og verdenskjente dirigenter. Knut Reiersrud har en unik posisjon i norsk kulturliv, som utøver, låtskriver og formidler av musikkhistorie. Gitarspillet hans går som en blå tråd gjennom norsk musikkliv.
Sissel Kyrkjebø formidler sin sang på mange arenaer og gir oss store opplevelser med sin musikalitet, oppsummerer prisutvalget.
Prisutvalgets medlemmer er Bentein Baardson (leder), Svein Olav Hoff, Helene Uri og Jon Gunnar Pedersen og Ingrid Bjørnov.
VILDE FRANG (f. 1986)
Frang begynte å spille fiolin allerede i fireårsalderen. Fra 1993 til 2002 mottok hun undervisning ved Barratt-Due musikkinstitutt. Hun ble sett på som et enormt musikalsk talent, den unge alderen til tross. Ti år gammel spilte hun med Kringkastingsorkestret og i 1999, som tolvåring, debuterte hun som solist med Oslo-filharmonien under dirigent Mariss Jansons. 12 år gammel kom hun i kontakt med verdenskjente fiolinisten, tyske Anne-Sophie Mutter (f. 1963). Mutter ble raskt en mentor for Frang.
Frang spiller som solist med anerkjente, internasjonale orkestre og verdenskjente dirigenter, enten det er fullskalaorkester eller kammerorkester. Hun høster stor anerkjennelse for sin musikalske originalitet og sin virtuositet hvor enn hun spiller. Vilde Frang har utgitt en rekke plater og spiller for tiden på en Guarnerius-fiolin fra 1734.
KNUT REIERSRUD (f. 1961)
Knut Reiersrud er en levende legende. Gitarspillet hans går som en blå tråd gjennom norsk musikkliv. Han mestrer enhver stilart uten å miste sin særegne tone, en tone han sier stammer fra barndommen, da han hørte triste ugletut i området rundt Østensjøvannet.
Reiersrud debuterte som gitarist i 1980, på Marit Mathiesens album «Tenk om...». Hans store gjennombrudd kom 11 år senere, med albumet «Blå Koral» i samarbeid med Iver Kleive og Nils Einar Vinjor. Han har fortsatt som en samarbeidets mann og har til nå medvirket på mer enn 300 album.
Han spiller solo, han spiller i duo – med Solveig Slettahjell eller Koralreven – med eget band og i andres band. Han jammer med ensembler fra alle verdenshjørner. Det ene øyeblikket rigger han gitaren sin som en hardingfele, det neste tolker han Dvorák med Kringkastingsorkesteret. Han kan saktens rive av seg en halsbrekkende gitarsolo, men først og fremst behersker han den edle kunst det er å briljere uten å briske seg.
Reiersrud innehar en unik posisjon i norsk kulturliv, som bluesgitarist, låtskriver og formidler av musikkhistorie. Med blått hjerte og vidåpen musisk sjel deler han sin kunnskap med befolkningen i radioprogrammet Bluesasylet.
SISSEL KYRKJEBØ (f. 1969)
Hun bergtok hele nasjonen da hun i 1986 sang i pausen under Eurovision-finalen i Bergen, i hvit bunad, bare 16 år gammel. Siden har det bare fortsatt. Hun er priset og bejublet i inn- og utland og behersker både det lille format og det helt store, alt fra amerikanske TV-show til filmmusikk. Hennes sang kjenner ingen grenser, hun mestrer alle sjangre, fra opera til rap.
Anders Jahres Kulturpris er en æresbelønning for fremragende innsats, fortrinnsvis for norsk kulturliv. Prisen ble delt ut for første gang i 1990, og årets årgang er dermed den 36. i rekken.
I prisutvalget sitter Bentein Baardson (leder), Svein Olav Hoff, Helene Uri, Jon Gunnar Pedersen og Ingrid Bjørnov.
Anders Jahres Hederspris går til Åse Kleveland for hennes livslange innsats for norsk kultur, som kulturformidler og artist.
Hun startet sin sangkarriere ni år gammel og opptrådte på radio og TV og internasjonalt fra hun var i tenårene. I 1966 kom Kleveland på 3. plass i den internasjonale finalen for Melodi Grand Prix med «Intet er nytt under solen», med gitaren og sin gjenkjennelige stemme. Hun ble kjent for hele det norske folk. Deretter har hun sunget i visegruppa Ballade med Lillebjørn Nilsen, Grimstad og Lars Klevstrand, og gitt ut plater med og uten Ballade.
Men Kleveland utmerket seg ved å ta et større samfunnsansvar for kulturlivet utover sin egen utøvelse. Hun var kulturminister i Norge i seks år, og har hatt en rekke ledende posisjoner innen kultursektoren, i Norsk Musikerforbund, OL på Lillehammer, Svenska Filminstituttet, Rikskonsertene og mye mer. Hun har bidratt til å utvikle norsk kulturliv både gjennom sin egen produksjon og fremføring, samt gjennom tilrettelegging, ledelse og initiativ langs flere akser i kulturlivet. I seksti år har hun vært et gjenkjennelig ansikt og en umiddelbart gjenkjennelig stemme for norsk kulturliv, som fra fremtredende posisjoner også har brukt sin kunnskap og sitt engasjement til å løfte frem hele bredden av norske kulturelle uttrykk; fra arkitektur til utøvende kunst i hele dens bredde; fra bildende kunst til forfatterskap, regi, film og nye kunstformer.
Da Åse Kleveland overtok stafettpinnen som leder for prisutvalget for Anders Jahres Kulturpris fra Lars Roar Langslet, visste styret i Stiftelsen at det var en helt riktig avgjørelse. Da hadde hun allerede trådt inn i styret for Andres Jahres Humanitære Stiftelse. Åse har ledet prisutvalget for Anders Jahres Kulturpris med stø og sikker hånd i nesten 20 år, og har spilt en avgjørende rolle for prisens plass i norsk kulturliv. Prisen gis i anerkjennelse, takknemlighet og ærbødighet, som honnør for en unik og årelang innsats for norsk kulturliv.
Amediastiftelsen er en selvstendig og uavhengig stiftelse som eier mediekonsernet Amedia, Norges største avisutgiver. Stiftelsen arbeider for demokrati, ytringsfrihet og avisenes posisjon i samfunnet. Amediastiftelsen kan bruke av sitt overskudd til å gi bidrag til allmennyttige formål.
Camphill-landsbyene i Norge er integrerte levefellesskap for og med mennesker med ulik grad av utviklingshemming. Camphill-bevegelsen ble startet i 1940 i Camphill, en landeiendom ved Aberdeen i Skottland. Her grunnla en gruppe krigsflyktninger, med den østerrikske legen Karl König i spissen, en skole for barn med spesielle behov for omsorg og undervisning. Da barna var ferdige med skolegangen, ble den første Camphill-landsbyen opprettet.
Stiftelsen Fritt Ord vil kjøpe Aschehoug sammen med forlagshuset Vigmostad & Bjørke. Stiftelsens direktør Knut Olav Åmås sier de har som mål å sikre videre norsk eierskap til Aschehougs forlagsvirksomhet.