Tolv år i tjeneste for norske stiftelser

– Det har vært utrolig interessante år, både morsomt og lærerikt, sier Bjørn O. Øiulfstad. Etter over tolv år som daglig leder i Stiftelsesforeningen, ser han tilbake på en periode fylt engasjement og sterk utvikling. 

Tekst: Hanne Eide Andersen

– Jeg har virkelig fått se hvordan norske stiftelser bidrar til å skape et bedre samfunn. De gjør veldig mye godt både i Norge og internasjonalt, sier Øiulfstad.
Øiulfstad ble rekruttert av daværende styreleder Ansgar Gabrielsen i 2013, og takket ja til utfordringen om å videreutvikle Stiftelsesforeningen.
– Det ble starten på tolv veldig givende år, sier han.

BRED BAKGRUNN: Som jurist og advokat har Øiulfstad en variert bakgrunn fra blant annet Norske Veritas og Storebrand. Ved siden av stillingen i Stiftelsesforeningen, har han drevet advokatpraksis hvor han blant annet har bistått flere stiftelser med etablering. Foto: Hanne Eide Andersen

Opprettet i 2003

Stiftelsesforeningen ble opprettet i 2003 som et svar på den nye stiftelsesloven og medfølgende etablering av Stiftelsestilsynet og stiftelsesregisteret. Før det var det datidens statsforvaltere, fylkesmennene, som hadde ansvaret for stiftelsene, med Justisdepartementet som ankeinstans. 

– Med den nye utviklingen så de større stiftelsene, som DNB Sparebankstiftelsen, Gjensidige Stiftelsen og en del andre, et behov for en forening som kunne representere stiftelsene overfor myndighetene, forteller Bjørn O. Øiulfstad. 

Firedoblet medlemstall

Da han tiltrådte i 2013 var det nesten ingen løpende aktivitet, og foreningen hadde omkring 120 medlemmer. I dag har de rundt 600 medlemmer, og antallet er økende. 

– Det har vært en formidabel og veldig spennende prosess, sier Øiulfstad.

Han påpeker at fra å være en relativt tilbaketrukket, usynlig sektor, har stiftelser i dag en stadig større og tydeligere plass i samfunnet. I takt med utviklingen har også det også blitt nye og økte krav til kompetanse hos både styrer og administrasjon. 

– I dag forventes det at en stiftelse skal arbeide etter strategiske mål med ansvarlighet og langsiktighet, og utøve en samfunnsrolle som gir verdi tilbake til samfunnet, sier han. 

Kompetansebygging og møteplasser

Øiulfstad har hele veien arbeidet for at Stiftelsesforeningen skal være en sentral aktør og støttespiller i dette arbeidet.

– Det har vært et mål å være med på å styrke kompetansen for å sikre god etterlevelse av stiftelsenes formål og vedtekter, sier han, og forteller om en svært positiv utvikling: 

– Vi ser at mange stiftelser har arbeidet med å profesjonalisere og styrke sitt strategiske arbeid med kapitalforvaltning, risikostyring og juridiske rammebetingelser de siste årene. Blant de pengeutdelende stiftelsene arbeider stadig flere også strategisk og godt for at midlene de gir, skal ha størst mulig nytteverdi for samfunnet. 

I tillegg til å gi informasjon og juridisk rådgivning, har Øiulfstad vært opptatt av å etablere gode tilbud for kompetansebygging, kunnskapsutveksling og nettverksbygging.
– Det har vært en gledelig utvikling med stor interesse for våre aktiviteter. Tilbakemeldingene er at dette er svært verdifullt. Mange styreledere og daglig ledere kan nok oppleve rollen som ensom. Og når folk møtes, oppstår det ofte nye ideer som gir fremdrift i feltet for alle, sier Øiulfstad. 

– Tydelig stemme viktig
Han har også jobbet for at Stiftelsesforeningen skal ha en tydelig stemme i saker som angår stiftelser.
– Stiftelsene trenger gode rammevilkår som er tilpasset den tiden vi lever i, og da må våre interessenter ha kunnskap om oss. Det har vært viktig å ha en god dialog med departementer, politikere og andre beslutningstakere, sier han.
Han er spesielt opptatt av politiske beslutninger som kan rokke ved stiftelsers autonomi, slik som i saken med de kommunale boligstiftelsene. Med støtte fra enkelte kommuner, fikk Kommunenes Sentralforbund (KS) tidligere regjering til å foreslå en ny lovgivning som gir kommunene rett til å legge ned boligstiftelser uten å følge de ordinære reglene for avvikling i stiftelsesloven.
– Dette innebærer at kommuner skal kunne vedta å oppløse en stiftelse og overta verdiene, noe som bryter fundamentalt med prinsippene om stiftelsenes autonomi og eiendomsrett, sier Øiulfstad. 

– Svekker troverdigheten
Lovforslaget vedtatt av Stortinget i 2022. I en rettsak berammet i mai i år skal det avgjøres om det er i strid med eksisterende regelverk og Grunnloven.
– Vi frykter at lovendringen skal skape presedens og åpne for at også andre typer stiftelser skal kunne legges ned av myndighetene. Dette svekker troverdigheten til stiftelser som evigvarende institusjoner, selve kjernen i stiftelsesinstituttet, sier Øiulfstad, og legger til: 
– Saken illustrerer behovet for en ny stiftelseslov som gir stiftelser nødvendig rettsvern, rammevilkår, klare kjøreregler og forutsigbarhet. 

Avgjørende bidrag
Øiulfstad fremholder at gode rammevilkår også er viktig for å inspirere flere til å etablere stiftelser i Norge. Og flere stiftelser, det er det behov for, mener han. 
– Stiftelsenes bidrag er helt avgjørende i arbeidet med å løse vår tids store samfunnsutfordringer innen viktige felt som forskning, helse og kultur, sier han.
– Stiftelsene kan bidra der det offentlige eller private næringsliv ikke har kapasitet eller interesse av å gå inn. Deres innretning gjør dem spesielt egnet til å ta risiko og bidra til innovasjon. I mange tilfeller er det stiftelser som tar risikoen først og skaper grunnlag for utvikling av nye, varige løsninger, sier han.
Han skulle gjerne sett at flere stiftelser også tok en større rolle og var mer synlige i den offentlige samtalen rundt saker som angår deres virksomhet.
– Norske stiftelser har all grunn til være mer synlige og være stolte av sitt samfunnsbidrag. Ved å synliggjøre sitt arbeid og formålene sine, kan de få økt innflytelse og gjennomslag i saker som er viktige for dem. Det vil også kunne øke anerkjennelsen og dermed inspirere flere til å etablere stiftelser, sier han. 

Verdiskaping verd 58 milliarder kroner
Han snakker ivrig om stiftelsenes sentrale rolle i samfunnsutviklingen, med røtter tilbake til 1100-tallet og hvordan de har finansiert viktige samfunnsgoder fra middelalderens skole- og fattigfond til dagens moderne institusjoner.
– Mange oppgaver som tidligere ble finansiert av stiftelser, er nå overtatt av velferdsstaten. Men stiftelsene fortsetter å spille en viktig rolle i samfunnet, sier han.
Øiulfstad viser til at stiftelser i Norge forvalter verdier for over 200 milliarder kroner og står for en årlig verdiskaping verd totalt 58 milliarder kroner.
– Rollen har utviklet seg, men grunnideen er fortsatt å sikre kapital til formål som kommer samfunnet til gode, uten at enkeltpersoner eller investorer skal hente utbytte, konkluderer han.  

– Kompetent og dyktig etterfølger

Etter drøye tolv år som daglig leder, er Bjørn O. Øiulfstad klar for å gi stafettpinnen videre. 

– Det er en god tid for et skifte og slippe til nye krefter som kan se ting på nye øyne, sier han. 

– Det har vært en fantastisk reise. Jeg er stolt av alt vi i Stiftelsesforeningen, våre medlemmer og våre samarbeidspartnere har oppnådd sammen i disse årene, oppsummerer han. 

– Takket være gode samarbeidspartnere, har vi fått til mye med relativt små ressurser. Samarbeid med andre har vært nøkkelen til å bli synlig og få til ting, sier han, og trekker spesielt frem samarbeidet med Handelshøyskolen BI, som han etablerte med det samme han startet i jobben. 

– Siden har foreningen arrangert minimum to møter i samarbeid med BI i Oslo hvert eneste år. Det har vært veldig viktig for Stiftelsesforeningen, sier han. 

– Stiftelsestilsynet er unikt

Øiulfstad fremhever også det mangeårige samarbeidet med Stiftelsestilsynet, både om kompetansebyggende tiltak, arrangementer og informasjonsarbeid. 

– Stiftelsestilsynet i Norge er helt unikt og vi er veldig heldige som har et slikt tilsyn, sier han. 

– De skjøtter sin rolle som tilsynsorgan, og er en pådriver for profesjonalitet og transparens. Samtidig driver de et veldig godt informasjonsarbeid og tilbyr tjenester som støtter oppunder stiftelsenes arbeid med å drive ordentlig. Tilsynet gjør også en god jobb med å synliggjøre stiftelsenes virksomhet, sier han.

Øiulfstad  påpeker at i mange land er stiftelser fortsatt både hemmelige og lukkede. 

– Noen steder er det nesten umulig å få innsyn i økonomi og hvem som sitter i styret i stiftelsen. 

I Norge finner du lett alle opplysninger på Stiftelsestilsynets hjemmeside. Transparensen styrker stiftelsesinstituttet og stiftelsenes rolle som betydelige samfunnsaktører, mener han.

– Kompetent og dyktig etterfølger
Den avtroppende stiftelsesgeneralen er svært fornøyd med at det er Karianne Bjellås Gilje som tiltrer stillingen 1. april i år. Bjellås Gilje kommer fra stillingen som daglig leder i Bergesenstiftelsen. 

– Jeg kjenner Bjellås Gilje som en meget kompetent og dyktig leder med svært god kjennskap til stiftelsesfeltet. Hun har de beste forutsetninger for å lede og videreutvikle foreningen i en tid mange utfordringer i samfunnet, men også mange muligheter for stiftelser til å bidra. Jeg ser med forventning frem til å følge Stiftelsesforeningens arbeid med henne i førersetet, sier Øiulfstad. 

Fortsetter å arbeide med stiftelser

Selv skal han også fortsette å arbeide med stiftelser, nå som rådgiver, advokat og styremedlem. 

– Etter tolv givende år i Stiftelsesforeningen, er det fortsatt stiftelser jeg brenner for. Jeg har blitt oppriktig glad i arbeidet med stiftelser, og har som mål å fortsette å bidra til å styrke stiftelsenes rolle og vilkår i min nye virksomhet, avslutter han.