Et fattigere samfunn uten stiftelser

Et samfunn uten stiftelser ville vært et vesentlig fattigere samfunn, både økonomisk, kulturelt og sosialt. Men stiftelsenes rolle er fremdeles undervurdert og ukjent, og en ny stiftelseslov lar vente på seg.

Førjulstiden er høysesong for giverglede og pengeinnsamlinger og gaver til gode formål. Bak mange av organisasjonene som ber om folks støtte, står det stiftelser som gjør en uvurderlig innsats for samfunnet, ofte med støtte fra andre stiftelser. I 2021 delte norske stiftelser ut over 7 milliarder kroner, ifølge en rapport fra Stiftelses- og lotteritilsynet.

Stiftelser er med på å forme vårt samfunn både i førjulstiden og resten av årets samfunnsliv. Allikevel får denne eierformen og stiftelsenes virksomhet sjelden oppmerksomhet, og en ny, oppdatert lov som regulerer feltet lar vente på seg.

Det gjør også at stiftelsenes fulle potensial som samfunnsaktør forblir uforløst.

Historiske røtter, fremtidsrettet modell

Samlet årlig verdiskaping i norske stiftelser og selskap som eies av stiftelser utgjør rundt 58,4 milliarder kroner, ifølge Oslo Economics rapport fra 2023.

Norges omkring 6.300 stiftelser bidrar til verdiskaping, velferd og utvikling på alle områder som er viktige i folks hverdag, fra boligmarkedet til helse, kultur, forskning, frivillig sektor og andre ideelle formål.

Det er ikke tilfeldig. Stiftelsene representerer en unik hybrid som en uegennyttig forvalter og skaper samfunnsverdier i et langsiktig perspektiv, uten å være styrt av profitt eller politiske kortsiktige prioriteringer.

Gjennom hele sin historie har denne særegne eierformen muliggjort tjenester, utvikling og innovasjon i samfunnet på en måte som hverken det offentlige eller private alene har kunnet oppnå. Vi trenger et mer langsiktig perspektiv.

Allerede i middelalderen ble de første stiftelsene opprettet for å fremme utdanning, helse og veldedighet. I Norge har stiftelser som organisasjonsform spilt en sentral rolle siden industrialiseringen, og har i dag utviklet seg til å være en moderne og fremtidsrettet modell som møter de faktiske utfordringene i samfunnet.

Rimelige boliger og norsk eierskap

Det finnes flere typer stiftelser. Mye frivillige arbeid er organisert som stiftelser. Boligstiftelsene sikrer rimelige boliger i en tid hvor prisvekst presser mange ut av leiemarkedet og bidrar til et samfunnsmål om å tilby gode boliger til vanskeligstilte.

Stiftelsen som eierform bidrar også til verdiskaping, gjennom å utvikle og bevare arbeidsplasser, og nasjonal kompetanse innenfor landets grenser i en stadig mer globalisert verden. Mange norske selskaper som er eid av stiftelser, står sterkere mot oppkjøpsforsøk fra utenlandske aktører gjennom sine vedtekter om eierskap og tilholdssted.

Kavlifondet, stiftelsen som eier Kavlikonsernet og deler ut hele overskuddet til gode formål, er et godt eksempel på det. Grunnlegger Knut Kavli var spesifikk i sin begrunnelse for valget av stiftelse som eierform: Han ville sikre et langsiktig eierskap på norske hender, og at overskuddet ble til nytte for samfunnet.

Wallenbergstiftelsen i Sverige er et annet eksempel på hvordan stiftelser kan bidra til innovasjon og samtidig sikre at viktige nasjonale selskaper forblir i nasjonalt eie. På den måten gir de tilbake til samfunnet. Wallenbergstiftelsen er Sveriges største private forskningsfinansiør og blant de største i Europa.

Supplerer det offentlige tilbudet

Den mest kjente gruppen stiftelser er antagelig de pengeutdelende stiftelsene. De finansierer aktiviteter og tilbud som hver dag når ut til tusenvis av mennesker, både i lokalsamfunn og nasjonalt.

De utgjør et viktig, og i mange tilfeller uunnværlig, tannhjul i vårt velferdssamfunn. Stiftelsene kan ta risiko der det offentlige og private investorer kvier seg. De kan gi ideelle aktører rom for å teste ut nye løsninger, og være brobyggere for økt samhandling og samarbeid mellom sektorer.

I Stiftelsesforeningen ser vi blant våre over 400 medlemmer en tydelig trend der stiftelsene arbeider strategisk for en best mulig formålsrealisering som aktive og betydningsfulle bidragsytere i møte med vår tids store samfunnsutfordringer. De fører en strategisk tildelingspolitikk med mål om at tildelingene deres skal bidra til varig positiv endring på områder med dokumenterte behov.

Som når Gjensidigestiftelsen innledet høsten med å lansere en tildeling på 270 millioner kroner til Fritidsklubbløftet, en satsing i regi av organisasjonen Ungdom og Fritid. Målet er å nå ut til over 100.000 barn og unge og 2.000 ungdomsarbeidere gjennom ulike tiltak de neste årene.

Det er foreløpig langt mellom tildelinger av denne størrelsen fra norske stiftelser, men deres samlede innsats mot utenforskap er betydelig. En rapport fra Menon Economics viser at rundt 2.700 stiftelser arbeider med sosial inkludering i Norge i dag. I 2022 gjennomførte disse anslagsvis 17.000 aktiviteter og tildelte omkring 2,5 milliarder kroner til arbeid for sosial inkludering.

Etterlyser ny stiftelseslov

For at stiftelser skal fortsette å spille en viktig rolle, trenger de gode, fremtidsrettede rammevilkår og en ny og modernisert stiftelseslovgivning i bunnen.

Stiftelsesforeningen ønsker for det nye året at arbeidet med ny stiftelseslov skal skyte fart og at vi får på plass en ny lov om kort tid. Loven må både regulere stiftelsene og ivareta deres særegenhet og verdiskapende funksjon. Det må bli enklere å etablere og drive stiftelser, samtidig som den sikrer tillit gjennom tydelig regulering og kontroll egnet til å hindre misbruk av stiftelsesformen.

I dag blir stiftelsene ofte oversett som aktører i samfunnet, selv om de tilfører både finansiering, kompetanse og fleksibilitet som det offentlige ikke har.

Vi har ikke råd til å la være i dagens virkelighet med en kriserammet kommuneøkonomi og ressursmangel truer våre grunnleggende velferdstilbud.

Bjørn O. Øiulfstad, daglig leder i Stiftelsesforeningen

Hans Christian Lillehagen, styremedlem i Stiftelsesforeningen og generalsekretær i Stiftelsen Dam