Boligstiftelser møte med departementet
Stiftelsesforeningen og undergruppen Boligstiftelser, representert ved Kirstin Leiros fra Narvik Boligstiftelse, møtte representanter fra Nærings- og Fiskeridepartementet den 12. februar. Bakgrunnen for møtet var å representere boligstiftelsene, etter at Kommunesektorens organisasjon (KS) for ett år siden bad departementet om at kommunene skulle får unntak fra de generelle bestemmelsene i stiftelsesloven. KS ønsker endringer som åpner for at kommunale stiftelser med boligsosialt formål kan oppløses uten at det stilles de strenge vilkårene som følger av dagens lov.
Stiftelsesforeningen mener at et slikt forslag vil skape tvil om hva som er kjernen i stiftelsesinstituttet. Vi understreker skillet mellom stiftelse og oppretter, og påpeker at oppretter sin endrede holdninger til en stiftelse må ikke kunne påvirke eller rokke ved at en stiftelse er selveiende.
KS prøver i sine innspill til departementet å fremstille boligstiftelser i et mindre fordelaktig lys, gjennom å trekke frem eksempler som skal vise at boligstiftelser er en dårlig modell for å løse kommunale oppgaver. I møtet understreket vi følgende punkter:
Eksemplene og argumentasjonen til KS treffer ikke, og er ikke godt underbygget av fakta. Blant annet når KS hevder at stiftelsens største verdi ikke ligger i bygningsmassen, men i tomtene. Boligene er gjennomgående godt vedlikehold og representerer store verdier som styrene forvalter godt.
Kommuner gir ikke økonomisk støtte til boligstiftelsene. Boligstiftelsen har en selvstendig økonomi og er selv ansvarlig for finansieringen av drift og bygging av nye boliger, gjennom blant annet opptak av lån i Husbanken. Kommunene garanterer ikke for disse lånene.
Økonomien i en boligstiftelse er fristilt i forhold til kommunenes egen økonomi, og nye boligprosjekter kan derfor realiseres uavhengig av kommunens gode eller dårlige økonomi. Stiftelsesformen gir god styring og ivaretakelsen av boligene – kapitalen, gjennom profesjonell drift.
Boligstiftelser ivaretar endrede behov, og videreutvikler boligene løpende til nye brukergrupper (eldre, yngre, rusavhengige, flyktninger m.m.).
Kommunene kan være representert i styret til en boligstiftelse, og Stiftelsesloven fra 2001 gjorde det ikke vanskeligere for kommunen å være representert i styrene med et flertall. Loven krever kun et uavhengig styremedlem i forhold til oppretter.
Vi konkluderte derfor med at det ikke er grunnlag for å hevde at boligstiftelsen er uegnet til å oppfylle kommunenes lovpålagte oppgaver. I mange tilfeller har stiftelsesformen vist seg å være en svært hensiktsmessig organisering for å nå kommunens mål, blant annet gjennom at den sikrer forutsigbarhet, stabilt eierskap og verdibevarende vedlikehold.
Logg inn på Boligstiftelser på vår lukkede medlemsside for å se referatet fra møtet, og for å lese mer om gruppen for boligstiftelser.
