Kredinorstiftelsen

Dato: Onsdag 14.8 2024 kl. 12:15 - 13:15

Sted: Thon hotel Arendal, møterom Oscar

Unges kunnskap om personlig økonomi - grunnlaget for gode valg - er skolen rustet til oppdraget?

I læreplanverkets overordnede del står det:

 «Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende.

Et samfunn som legger til rette for gode helsevalg hos den enkelte, har stor betydning for folkehelsen. Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte.

Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi.»

Oslo Met/SIFO har i samarbeid med Kredinorstiftelsen startet et prosjekt for å se nærmere på unges kunnskap om personlig økonomi. Hensikten med dette prosjektet er å undersøke om unge på terskelen til voksenlivet har den kunnskap de trenger for å mestre sine økonomiske liv.

Skolen bør gi oss alle et godt grunnlag for å handel fornuftig i voksenlivet Det er imidlertid lite forskning på ungdommers kunnskap og mestring av personlig økonomi rett etter de er ferdig med skolegangen.

Prosjektet «Kunnskap om personlig økonomi blant ungdom i videregående utdanning» har som mål å fylle dette kunnskapshullet gjennom en årlig undersøkelse av ungdom som nærmer seg slutten av skolegangen og som står på terskelen til voksenlivet. Prosjektet vil undersøke hva ungdom kan om personlig økonomi, hvor kunnskapen deres kommer fra og om undervisning i temaet er nyttig. Dermed vil prosjektet undersøke om kunnskap ungdom har omsettes i praksis og om det bidrar til økonomisk trygghet.

I innledningen til debatten vil forsker Christian Poppe og Markus Lynum presentere de ferske tallene fra årets undersøkelse.

Professor emeritus Arne Holte vil gi et kort innblikk i de tverrfaglige utdanningsmålene innenfor personlig økonomi og psykisk helse

I den etterfølgende debatten vil vi reise spørsmål tilknyttet:

• Betydningen av trygg økonomi for god psykiske helse

• Virker dagens opplæring etter hensikten

• Vektlegges det nok i opplæringen behovet for livsmestring gjennom god forståelse av personlig økonomi

• Har lærerne de hjelpemidler og forutsetninger som trenges for å oppfylle læreplanen

• Bør læreplanen i større grad vektlegge behov for livsmestring og tilrettelegge for mer grunnleggende opplæring i dette tverrfaglige temaet?

I debatten vil følgende delta:

• Madelen Kloster, Leder Elevorganisasjonen

• Arne Holte, professor emeritus helsepsykologi UiO

• Grete Nykkelmo, Adm. direktør Ungt Entreprenørskap

• Linn Therese Myhrvold, sentralstyremedlem Utdanningsforbundet

• Politiske partier er invitert

Medvirkende:

• Christian Poppe, Forsker, Oslo Met

• Ole Marius Thorstensen, Daglig leder, Kredinorstiftelsen

• Markus Lynum, Stipendiat og forsker, Oslo Met

• Madelen Kloster, Leder, Elevorganisasjonen

• Arne Holte, Professor emeritus helsepsykologi, Universitet i Oslo

• Grete Nykkelmo, Administrerende direktør, Ungt Entreprenørskap

• Linn Therese Myhrvold, Sentralstyremedlem, Utdanningsforbundet

Les om arrangementet til Kredinorstiftelsen her.

Stiftelsen DAM

Dato: Onsdag 14.8 2024 kl. 14:00 – 14:45

Sted: Hjerneteltet, Arendal

Hvordan realiser vi potensialet i norske stiftelser?

De siste årene har den norske stiftelsesverdenen endret seg. Det har blitt noe færre stiftelser, men mer penger i stiftelsene som er igjen. Rapporten Norske stiftelsers verdibidrag fra 2023 viser at det finnes over seks tusen norske stiftelser, som står for en årlig verdiskapning på 58 milliarder kroner. Det er like mye penger som ble satt av til høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet for 2023.

Bidraget fra norske stiftelser er altså betydelig. Men kunne det vært enda større? Mye tyder på det.

I Danmark – et land med sammenlignbart innbyggertall – er det 50 prosent flere stiftelser enn i Norge. Estimatet fra naboen i sør, er et samfunnsbidrag fra stiftelser på 175 milliarder DKK (Fondenes vidensenter 2020). Her har historisk store næringslivsaktører etablert stiftelser for å forvalte eierskap over bedrifter, og støtte gode formål.

Samtidig er det en tendens i tiden at norske bedrifter og kapitalsterke personer ønsker å ta et medansvar for store utfordringer i samfunnet. Potensialet er med andre ord der, men hvordan realiserer vi det? Stiftelser er unikt posisjonert til å bidra med langsiktig tenkning, satsing på nye løsninger og metoder, norsk eierskap av bedrifter og næringsvirksomhet, og finansiering av frivillighet.

Vi trenger en offentlig samtale om hvordan vi kan øke samfunnsbidraget fra stiftelser i Norge.  Under Arendalsuka starter Stiftelsen Dam diskusjonen sammen med flere toneangivende aktører i norsk stiftelsesliv. Vi spør:

• Hva skal til for at flere bedrifter og privatpersoner skal velge å plassere kapitalen sin i norske stiftelser?

• Hvordan skal stiftelser optimalisere effekten av pengene de bruker?

• Hvordan kan eksisterende stiftelser bli mer attraktive for givere?

• Hvor gjør pengene mest nytte?

• Hvordan kan stiftelser binde sammen pengesterke aktører som ønsker å gjøre en forskjell med organisasjoner?

• Hva kan gjøres politisk for å realisere potensialet i stiftelser?

Som del av arrangementet presenterer Dam forslag som kan økte samfunnsbidraget fra stiftelser.

Program

14:00    Innledning. Hvor er stiftelsene i dag, hva er potensialet? (5 min)

14:05    Hver av deltakerne får svare på et av problemstillingene i arrangementsteksten (20 min)

14:25    Moderator oppsummerer deltakernes innspill. Åpen diskusjon (15 min)

14:40    Fremleggelse av forslag, hvorav ett handler om ny stiftelseslov. (5 min)

14:45    Avslutning

Medvirkende:

• Aksel Mjøs, Leder for institutt for finans ved NHH, tidligere styremedlem i Kavlifondet og medforfatter NOU 2016:21 Forslag til ny stiftelseslov. Bekreftet

• Johan H. Andresen, Styreleder i Ferd. Invitert

• Kirsti Mathiesen Hjemdahl, Daglig leder i Cultiva og styreleder i Stiftelsesforeningen. Bekreftet

• Siw Heggedal Longvastøl, Avdelingsdirektør i Stiftelsestilsynet.  Bekreftet

• Vegard Wennesland, statssekretær i Fiskeri- og næringsdepartementet. Invitert

• Ordstyrer: Hans Christian Lillehagen, generalsekretær i Stiftelsen Dam

Stiftelsen Diakonova Haraldsplass

Stiftelsen Diakonova Haraldsplass har flere arrangement under Arendalsuka:

• "Jo mere vi bor sammen" - Arendalsuka

• Vilkår for ideelle: tillit og fleksibilitet versus vinge klipping og tvangstrøye - Arendalsuka

• Breddekompetanse er en nøkkel til en bærekraftig helsetjeneste - Arendalsuka

• Tett på arbeidslivet – Fagskolen har løsninger for fremtidens helsearbeidere - Arendalsuka

"Jo mere vi bor sammen" - Arendalsuka

Dato: Tirsdag 13.8 2024 14:00 - 15:00

Sted: Kirkebakken 2, Sparebank Sør

Om arrangementet:

Arrangementet "Jo mere vi bor sammen" tar for seg nye boformer, og hvordan det statlige virkemiddelapparatet Husbanken kan bidra til det. Det blir innlegg fra Stiftelsen Diakonova Haraldplass, eiendomsutviklere og fra stortingsrepresentant Kathrine Kleveland. Arrangementet vil også ha en panelsamtale med fokus på hvordan vi sammen kan utvikle fremtidens boformer.

Medvirkende:

• Astrid Aarhus Byrknes, Samfunns- og myndighetskontakt, Stiftelsen DiakonovaHaraldsplass

• Kathrine Kleveland, Stortingsrepresentant, SP

• Jørn-Henning Theis, Adm.dir., Stifteslen Diakonova Haraldsplass

• Henning Lauridsen, Adm.dir./CEO, Eiendom Norge

• Bjart Nygaard, Styreleder, GC Rieberfondene

• Søren Secher, Daglig leder, OBOS Living Lab

Vilkår for ideelle: tillit og fleksibilitet versus vinge klipping og tvangstrøye - Arendalsuka

Dato: Tirsdag 13.8 2024 14:30 - 15:30

Sted: Samfunnsteltet

Om arrangementet:

Ideell sektor trenges for å dekke befolkningens omfattende og mangfoldige behov innenfor en stor bredde av velferdstjenester. Ideelle aktører som vil lykkes i fremtiden må styrke sine innovasjonsmuskler og evner til fleksibilitet.

Sektoren trenger derfor handlingsrom til innovasjon og bli vist tillit til å utforske for å finne løsninger

Det siste sektoren trenger, er tvangstrøye eller tiltak som er innovasjonsdrepende.

Under arrangementet vil deltakerne belyse om og på hvilken måte forslagene som ligger i «NOU 2024:1 - definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører» møter ideell sektors behov.

• Hvordan klarer ideelle å løfte og å synliggjøre sin merverdi og egenart?

• Har ideell sektor eksempler på samarbeidsstrukturer som fremmer innovasjon å vise til?

• Blir ideelle aktører vist tillit til å forvalte offentlige midler på en måte som dekker deres brukers behov?

• Hvilken politikk vil understøtte dette

Medvirkende:

• Manuela Ramin-Osmundsen, leder kommunikasjon og samfunnskontakt, Stiftelsen Diakonhjemmet

• Erika Eidslott, PhD-student, VID

• Katinka Greve Leiner, Direktør, Ferd Sosiale Entreprenører

• Anita Ellefsen, Assisterende generalsekretær, Blå Kors

• Martin Ulvestad Østerdal, Helsepolitisk rådgiver i Stortinget, Arbeiderpartiet

• Vigdis Anita Gåskjenn, Direktør for finans, strategi og bærekraft, Stiftelsen Diakonova Haraldsplass

Breddekompetanse er en nøkkel til en bærekraftig helsetjeneste - Arendalsuka
Dato: Onsdag 14.8 2024 14:30 - 15:30

Sted: Kirkebakken 2, Sparebank Sør

Om arrangementet:

Breddekompetanse er en nøkkel til en bærekraftig helsetjeneste.

Tilstrekkelig bemanning innenfor helse- og omsorgssektoren er en utfordring som er beskrevet i Helsepersonellkomminsjonens rapport og andre rapporter.

Sykehusdirektører fra tre ideelle sykehus og en institusjonsleder fra et ideelt sykehjem legger fram tanker og innspill til løsninger som vil bidra til å skape en mer robust/bærekraftig helsetjeneste.
Med utgangspunkt i fakta, observasjoner og refleksjoner vil de belyse hvordan (mindre) spesialisering eller nærmere sagt spesialisering i bredde, vil styrke muligheten til å behandle hele pasienten, ikke en stykkevis og delt pasient. Eller sagt med andre ord: spesialister som også er generalister.

De vil også belyse hvordan de allerede nå jobber for å sikre at geriatrisk kompetanse på sykehus kan brukes på sykehjem i form av bla delte stillinger.

Stiftelsen Diakonova Haraldsplass, Diakonhjemmet stiftelse og Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg driver både spesialist- og primærhelsetjenester. Stiftelsenes organisasjonsform åpner for flere muligheter. Noen av disse begrenses imidlertid av et regelverk som for eksempel ikke anerkjenner sykehjem som arena (egnet arbeidsplass) for leger i spesialisering. Drivkreftene for spesialisering og sterk differensiering av oppgaver og ansvarsområder må bekjempes for å styrke bærekraft i helsetjenestene.

Innledningene vil etterfølges av en panelsamtale med representant fra ledelsen i helsedirektoratet. 

Medvirkende:

• Astrid Aarhus Byrknes, Samfunns- og myndighetskontakt, Stiftelsen DiakonovaHaraldsplass

• Manuela Ramin-Osmundsen, Leder for kommunikasjon og samfunnskontakt, Stiftelsen Diakonhjemmet

• Jan Frich, Adm.dir., Diakonhjemmet sykehus

• Tone Ikdahl, Adm.dir., Lovisenberg diakonale sykehus

• Kjerstin Fyllingen, Adm.dir., Haraldsplass diakonale sykehus

• Marion Ytre-Arne Kvamme, Institusjonssjef, Siljuslåtten sykehjem

• Helen Brandstorp, Divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Tett på arbeidslivet – Fagskolen har løsninger for fremtidens helsearbeidere - Arendalsuka

Dato: Torsdag 15.8 2024 16:15 - 17:00

Sted: Sparebank Sør

Om arrangementet:

Den nylig fremlagte Perspektivmeldingen viser at det vil være behov for over 180.000 flere ansatte i helse- og omsorgssektoren fram mot 2060. Fagskolene har uten tvil en rolle å spille. Den nyetablerte Fagskolen Diakonova er en helt ny aktør innenfor helse- og omsorgsfag. På kort tid har fagskolen utviklet mange ulike studietilbud som bidrar til kompetanse, fagutvikling og en karrieremulighet for helsefagarbeiderne.

Fagskolen Diakonova arbeider praksisnært og meget tett på arbeidslivet. Rektor Gry Ulvedalen og hennes team bruker ulike spennende virkemidler. Mulighetene er store og tas flittig i bruk. Flere barrierer må imidlertid bekjempes hvis Norge skal klare å møte forventninger som ligger i perspektivmeldingen. En rekke konkrete tiltak er nødvendig.

Gjennom innledninger og panelsamtale vil vi drøfte hvordan fagskolen gir muligheter for flere og sikre kompetansen vi trenger.

Medvirkende:

• Vivian Matre, Utdanningsfaglig ansvarlig, Fagskolen Diakonova

• Truls Vasvik, Helsepolitisk talsperson, første nestleder Helse- og omsorgskomiteen, Arbeiderpartiet

• Beate Skretting, Ordfører i Grimstad, Høyre

• Manuela Ramin-Osmundsen, Ordstyrer, Leder for kommunikasjon og samfunnskontakt, Stiftelsen Diakonhjemmet

• Astrid Aarhus Byrknes, Samfunns- og myndighetskontakt, Stiftelsen Diakonova Haraldsplass

• Kåre Rønningen, Kommunikasjonssjef, Knif

• Herdis Nundal, Avdelingsleder for nasjonalt arbeid med migrasjon, Caritas

• Espen Abrahamsen, Daglig leder, Signo Vivo