Avvikling av kommunale boligsstiftelser
Næringsdepartementet og Kommunaldepartementet vil nå avvikle de kommunale boligstiftelsene fordi de ikke passer inn i kommunenes boligpolitikk, og de er dårlig drevet som de påstår i lovproposisjonen til Stortinget. Boligstiftelsen representerer et mangfold som det politiske miljøet burde ta vare på og utvikle videre når de skal skapes nye og bedre løsninger i boligmarkedet for grupper som ikke kan delta i det private leiemarkedet, eller kan kjøpe sin egen bolig. Regjeringen har varslet en ny boligmelding i 2024, og det det burde vel være naturlig å avvente en beslutning om å legge ned kommunale boligstiftelser inntil denne meldingen foreligger.
Kommunale boligstiftelser bidrar til gode bo- og leieforhold for mange grupper av mennesker hvor det private leiemarkedet ikke er et alternativ. Det forventes framover at nye grupper av vanskeligstilte vil ha behov for boliger som boligstiftelsene tilbyr. De kommunale boligstiftelsene opererer i nært samarbeid med kommunen, og kommunens egne utleieboliger, men har den fordel at vedlikehold av boligene ikke er avhengig av kommunens økonomi. Leieinntektene i boligstiftelsene går i sin helhet til vedlikehold og noe administrasjon. Det er ingen eier som skal ha avkastning på verdiene som ligger i stiftelsen. De fleste kommunale boligstiftelser i Norge er godt drevet, men det kan nok forekomme unntak fra denne hovedregelen.
Næringsdepartementet la i juni 2020 fram et notat med lovforslag som åpner for å kunne legge ned kommunale boligstiftelser uten å gå veien om stiftelsesloven eller Stiftelsestilsynet. Forslaget møtte motbør fra blant annet fra Stiftelsesforeningen, Leieboerforeningen og Stiftelsestilsynet. I proposisjonen som ble lagt fram for Stortinget før sommeren i år har departementet knapt tatt hensyn til noen av innsigelsene eller kommentarene fra høringsinstansene. Stiftelsesforeningen ga uttrykk for i sin høringsuttalelse at forslaget er i strid med flere sentrale bestemmelser i grunnloven. Våre anførsler om grunnloven er avvist og knapt diskutert i proposisjonen. Stiftelsenes rettssikkerhet er helle ikke problematisert av departementet.
Departementet legger også opp til at et vedtak i kommunestyret ikke skal kunne prøves for domstolene noe som er en grunnlov sikret rett, enten det er enkeltpersoner eller stiftelser som mener de er utsatt for urimelig offentlige inngrep.
Forslaget i proposisjonen fra Næringsdepartementet innebærer at en kommune som i sin tid opprettet en boligstiftelse kan vedta en avvikling av stiftelsen uten at styret i stiftelsen er involvert og at Stiftelsestilsynet skal godkjenne en avvikling som er hovedregelen i stiftelsesloven.
Kommunen skal tilføres stiftelsens verdier selv om kommunen ikke har tilført stiftelsen verdier av betydning da den ble opprettet. Verdiene i boligstiftelsene er skapt gjennom lån i Husbanken, leieinntekter fra brukerne og generell verdistigning i eiendomsmarkedet.
Proposisjonen problematiserer ikke om leietakerne får en bedre eller dårligere stilling når boligene overtas av kommunen. Departementet har heller ikke problematisert muligheten kommunen har for å selge boligene til private boligutleiere og benytte salgsinntekten til andre formål i kommunen.
Lovforslaget har ingen sosial profil og det er de svakeste stilte av oss som må bære prisen om de kommunale boligstiftelsene blir avviklet slik regjeringen foreslår.
Les hele Fliflets betenkning her.