Over 25 ulike aktivitets- og utdelingsstiftelser, representert med flere ansatte og styremedlemmer, fylte Hjerneforskningsfondets seminarlokaler på Pirsenteret i Trondheim 13. november. Stiftelsesforeningens medarrangør for stiftelsesseminaret var nettopp Hjerneforskningsfondet, som også var en av innlederne på seminaret.
– Dette er den mest imponerende forsamlingen av stiftelser jeg så langt har møtt i ett lokale siden jeg startet i jobben, sier Karianne Bjellås Gilje, daglig leder i Stiftelsesforeningen. – Det gir et historisk sus over seminaret når vi kan samle den eldste helse- og sosialinstitusjonen i Norge, ja i Norden og Nord-Europa, som fortsatt er i drift, sammen med en kunstinstitusjon med to ukers erfaring som stiftelse – som tydelig uttrykker at samfunnsengasjementet og kunststiftelsen planlegges for evigheten, sier Bjellås Gilje.
– Dette viser spennet i stiftelselsesfeltet i Norge: Fra forløperne til velferdsstaten innen utdannings- og helse- og sosialsektoren, til at vi i dag finner aktivitetsstiftelser i nær alle samfunnssektorer, også her i Trondheim.
To verdensledende forskningsinstitutt
Styreleder Jan Morten Dyrstad i Hjerneforskningsfondet la i sitt innlegg vekt på stiftelsers betydning for finansiering av forskning. Han presenterte også i korte trekk arbeidet til det verdensledende nevrovitenskapelige miljøet på Kavli-institutt for nevrovitenskap, med Nobelprisvinnerne May-Britt og Edvard Moser som grunnleggere.
Hjerneforskningsfondet støtter utelukkende Kavli-institutt for nevrovitenskap ved NTNU, og de reiser både friske midler til dette formålet, og forvalter kapitalen bygget opp ved gaver både fra privatpersoner, bedrifter og andre stiftelser. I sistnevnte kategori er The Kavli Foundation, som står bak etableringen av 20 Kavli-institutter rundt omkring i verden. Denne amerikanske stiftelsen ble etablert av Fred Kavli (1927–2013), etter at han solgte virksomheten han hadde bygget opp. Kavli var fra Eresfjord i Romsdalen, og utvandret til USA/Canada.
Det andre forskningsinstituttet som ble presentert på seminaret var Stiftelsen SINTEF. – SINTEF er 75 år i 2025, og er med våre vel 2200 ansatte, de fleste i Trondheim, på et felt som havforskning er vi et verdensledende forskningsinstitutt, sa Jostein Moen, leder for samfunnskontakt i SINTEFs konsernstab. – I 2008 ble navnet endret til Stiftelsen SINTEF, fra tidligere Stiftelsen for Industriell og Teknisk Forskning ved Norges Tekniske Høgskole. I dag er stiftelsen organisert som et konsern, med blant annet instituttene SINTEF Digital, SINTEF Ocean, SINTEF Energi og SINTEF Industri. I vår oppdragsforskning har vi omlag 6300 prosjekter for 3300 kunder.
Aktivitets- og utdelingsstiftelser, og nytt nettverk
Deltakerne fikk flere presentasjoner av aktivitet i Trondheim og nasjonalt, som drives av Trondheim-baserte stiftelser – enten via tildelinger fra utdelingsstiftelser som Nordenfjeldske Bykreditts stiftelse, Hjerneforskningsfondet og sparebankstiftelser i regionen, eller gjennom aktivitetsstiftelser som nettopp Stiftelsen Trondhjems Hospital, Stiftelsen PoMo, og Stiftelsen SINTEF.
Trondheim har pt. 235 stiftelser registrert i Stiftelsesregistret. Utvider vi til Trøndelag, er antallet 449. Dette inkluderer både næringsdrivende og alminnelige stiftelser, utdelingsstiftelser og aktivitetsstiftelser.
På seminaret møttes aktører fra stiftelser basert både i Trøndelag og Møre og Romsdal, som knyttet nye kontakter og utvekslet erfaringer.
Realisering og synliggjøring av stiftelsenes formål
Siw Heggedal Longvastøl, direktør i Stiftelsestilsynet, løftet frem hvor sentralt det er å kjenne stiftelsens formål godt, og jobbe ut gode strategier og planer for å realisere dette formålet.
Karianne Bjellås Gilje, daglig leder i Stiftelsesforeningen, la vekt på stiftelsenes ansvar for å synliggjøre sitt formål og samfunnsbidrag, ha god dialog med det samfunnet stiftelsene er til for innen sitt formål, og også kommunisere i tilgjengelige kanaler.
– I Stiftelsesforeningen er et av formålene nettopp å synliggjøre og øke forståelsen for stiftelse som organisasjonsform, og stiftelsers samfunnsbidrag. Ved å bruke de kanalene vi kan til å gjøre stiftelsers samfunnsbidrag mer kjent, er vi sammen også i en bedre posisjon til å sikre gode og forutsigbare rammevilkår for stiftelser fremover, sier Bjellås Gilje – som ga en rekke konkrete eksempler på hvordan og hvor stiftelser kan synliggjøre sin aktivitet, også gjennom foreningen.