Å investere i formålet – et gjesteinnlegg fra Voxtra

Å investere i formålet

 Stiftelser oppnår tradisjonelt sett formålet gjennom utdelinger. De senere år har det også blitt vanlig å realisere formålet gjennom formålsinvesteringer, det vil si investeringer som har både samfunnsmessige og finansielle målsetninger.

Stiftelser – ett ben i hver verden?

Stiftelser har to hovedaktiviteter: de bidrar til å gjøre verden bedre gjennom sine utdelinger, og de forvalter kapital. De står med ett ben i to helt forskjellige verdener, den filantropiske og den forretningsmessige. I den ene er jobber man for å oppnå sosiale eller miljømessige målsetninger, i den andre er man opptatt av finansielle resultater. Høres det kjent ut? Er det ikke slik man er vant til å tenke på det?

 

Denne vante tankegangen er gradvis i ferd med å endres. Stadig flere aktører innser at man gjennom investeringer og næringsvirksomhet kan bidra til å oppnå sosiale målsettinger. Det er en økende erkjennelse av at kapitaleiere og investorer har en viktig rolle å spille i å gjøre verden bedre. FNs bærekraftsmål kan kun oppnås dersom man mobiliserer kommersiell kapital og kommersielle aktører for å effektivisere matproduksjon, skape bedre og renere byer, produsere mer fornybar energi og levere bedre helse- og velferdsløsninger. Kapital må allokeres til bedrifter som bidrar til å løse verdens problemer, og styres vekk fra virksomhet som forårsaker dem.

 

I lys av dette må man spørre: er det hensiktsmessig at stiftelser bruker under 5% av sin kapital hvert år på å oppnå formålet? Burde ikke mer av kapitalen mobiliseres for formålet?

 

Formålsinvesteringer – hva er det?

Formålsinvesteringer (engelsk: impact investments) er investeringer som gjøres for å oppnå en positiv samfunnsmessig eller miljømessig effekt, samt finansiell avkastning. I den mest brukte definisjonen av begrepet (ref. Global Impact Investment Network, www.thegiin.org) legges det vekt på at samfunnseffekten skal være en eksplisitt hensikt med investeringen, ikke bare en bi-effekt, og at effekten skal kunne måles eller estimeres.

 

Mikrofinans er et kjent eksempel på en industri som er bygget opp med formålsinvesteringer som den viktigste kapitalkilden. I de siste årene har det vært en eksplosjonsartet utvikling med nye investeringsområder og hundrevis av nye fond og fondsforvaltere med formål som spenner fra å styrke frie medier i autoritære land (Media Development Investment Fund) til å gi fattige mennesker tilgang til relevante forsikringsprodukter (LeapFrog Investments). Fenomenet impact investing omtales jevnlig i ledende internasjonale aviser og tidsskrifter som Economist og Financial Times, og er i ferd med å entre «mainstream» kapitalforvaltning.

 

Gjennom investeringer oppnå andre effekter enn gjennom utdelinger. Investeringskapital er mer egnet til å drive frem virksomheter som løser utfordringer på en måte som er skalerbar og finansielt selvbærende, og kan bidra til sterkere insentiver for og større press på mottaker for å levere resultater.

 

Den raske utviklingen de senere år har gjort det mulig for store kapitaleiere som stiftelser og pensjonsfond å inkludere formålsinvesteringer i sin forvaltning. Noen eksempler:

  • Ford Foundation, en av USAs største stiftelser, annonserte tidligere i år at de skal allokere 10% av sin kapital – ca. en milliard dollar – til formålsinvesteringer. Andre ledende amerikanske stiftelser som Gates Foundation, Rockefeller Foundation og Kellogg Foundation har foretatt formålsinvesteringer i en årrekke.
  • Det svenske pensjonsfondet Alecta har kommittert 100 millioner dollar til et lånefond for banker i fremvoksende økonomier – for å bedre kapitaltilgangen og dermed bidra til næringsutvikling i fattige land
  • Det danske pensjonsfondet PKA har allokert 500 millioner danske kroner til et infrastrukturfond for fremvoksende økonomier
  • Her hjemme har Gjensidigestiftelsen og Kavlifondet formålsinvesteringer i sine porteføljer, og det samme har KLP, Storebrand og DNB, blant annet gjennom Nordic Microfinance Initiative. I Norge finnes dessuten aktører som Alliance Microfinance, responsAbility og Voxtra som forvalter kapital med ulike formålsstrategier.

 

Den nye stiftelsesloven

Forslaget til ny stiftelseslov som nylig har vært til høring inneholder et rammeverk for formålsinvesteringer. Utvalget sier i sine kommentarer blant annet at «(…) det å kombinere kapitalforvaltningen og formålsrealiseringen på denne måten kan ha gode sosiale effekter. Det at stiftelser kan handle raskt og effektivt, også gjennom sine investeringer, kan gi dem en unik mulighet til å bidra til samfunnet». Kommentarene gir noen holdepunkter til hvordan stiftelser kan arbeide med dette:

  • De ikke-finansielle effektene må falle innenfor formålet
  • Planer om formålsinvesteringer skal inntas i styrets plan for formålsrealisering
  • Lavere avkastning og økt risiko kan anses forsvarlig fordi kapitalforvaltningen samtidig anses som en del av stiftelsens formålsrealisering

 

Som et apropos til siste punkt ovenfor, er det verdt å presisere at formålsinvesteringer ikke nødvendigvis har en lavere forventet riskokojustert avkastning enn andre investeringer. Det finnes investeringsmuligheter med ulik risiko- og avkastningsprofil, hvorav mange har markedsmessig avkastningsforventning.

 

Tiden er inne

Victor Hugo skal ha sagt at «intet er så kraftfullt som en idé hvis tid har kommet». Formålsinvesteringer brer om seg i høyt tempo tross betydelig konservatisme i forvaltningsbransjen, og er i ferd med å bli en viktig kapitalkilde for formålsoppnåelse. Tiden er inne for at også norske stiftelser i større grad benytter dette verktøyet.

 

Pål Dale er daglig leder i Stiftelsen Voxtra, som driver formålsinvesteringer i afrikansk jordbruksindustri gjennom datterselskapet Voxtra AS, med blant andre Norfund, Gjensidigestiftelsen og Kavlifondet som investorer.